Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Melissa MagerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon RossmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon RossmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Føregangsfylket for økologisk frukt og bær (FFFB) gav NIBIO ved Gunnhild Jaastad i oppdrag å vidareføre og ferdigstille arbeid som Jaastad hadde hatt ansvar for i perioden som tilsett i FFFB. Oppdraget var å 1) initiere FoU prosjekt knytt til utfordringar i økologisk frukt- og bærdyrking, 2) arbeide for betra plantevern i økologisk frukt- og bærdyrking, 3) informasjon og formidling om økologisk frukt og bær i media og fagforum og 4) strategisk arbeid i FFFB for å nå nasjonale mål. Det er i perioden etablert forumet ForskSmart som skal vere eit forum for å initiere og støtte prosjekt knytt til fruktproduksjon. Jaastad var ein av dei som var med i etableringa av forumet. Økologiske problemstillingar vert viktige arbeidsområde. Jaastad har i oppdragsperioden vore med i utforming og kome med innspel til fleire FoU prosjekt med tema som er viktige for økologisk produksjon. Det vert avklara om desse får finansiering i innan februar 2017. I oppdragsperioden er det arbeidd med innhenting av informasjon om ulike aktuelle plantevernmiddel for økologisk produksjon. Det er arrangert møte med aktuelle aktørar i godkjenningsprosessen, og i ettertid er det etablert i gruppe som skal arbeide med oppfylging. Jaastad har publisert nettartiklar, skrive pressemeldingar, lagt ut nyhende på FFFB si Facebookside og halde føredrag om økologisk frukt. Det er såleis formidla informasjon om økologisk frukt og bær i oppdragsperioden. 2017 er siste år for FFFB og det å leggje ein god strategi for å oppnå dei målsetjingar som er sett har vore viktig. Jaastad har bistått prosjektleiar Frøydis Lindén i dette arbeidet.
Forfattere
Tessa Bargmann Einar Heegaard Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield John-Arvid GrytnesSammendrag
1. Fire is a widespread management practice used in the maintenance of European heathland. Frequent prescribed burns in small patches have been shown to benefit carabid communities; however, how fire favours specific life-history traits is poorly understood. 2. In this study, we identify characteristic species of the successional stages within heathlands, and find the traits which are characteristic of species in burnt areas versus areas dominated by older heath stands. 3. We identify 10 species as indicator species for heathland in the pioneer stage (0–5 years old); Amara lunicollis, Bembidion lampros, Calathus fuscipes, Carabus problematicus, Cicindela campestris, Nebria salina, Notiophilus aquaticus, Poecilus cupreus, P. lepidus and P. versicolor. Dyschirius globosus is identified as an indicator for the building stage (6–14 years old), and Carabus violaceus as an indicator for the mature stage (15–25 years old). 4. Moisture preference and diet are identified as traits that determine species response to prescribed fire. Collembolan specialists and species with no moisture preference are shown to be most abundant in burnt patches, whereas generalist predators and species with a high moisture preference are less tolerant of fire. 5. Knowledge of species sorting along a prescribed fire gradient can provide valuable information for heathland conservation.
Forfattere
Marte Holten Jørgensen Abdelhameed Elameen Nadine Hofman Sonja Klemsdal Sandra Malaval Siri FjellheimSammendrag
According to the Norwegian Diversity Act, practitioners of restoration in Norway are instructed to use seed mixtures of local provenance. However, there are no guidelines for how local seed should be selected. In this study, we use genetic variation in a set of alpine species (Agrostis mertensii, Avenella flexuosa, Carex bigelowii, Festuca ovina, Poa alpina and Scorzoneroides autumnalis) to define seed transfer zones to reduce confusion about the definition of ‘local seeds’. The species selected for the study are common in all parts of Norway and suitable for commercial seed production. The sampling covered the entire alpine region (7–20 populations per species, 3–15 individuals per population). We characterised genetic diversity using amplified fragment length polymorphisms. We identified different spatial genetic diversity structures in the species, most likely related to differences in reproductive strategies, phylogeographic factors and geographic distribution. Based on results from all species, we suggest four general seed transfer zones for alpine Norway. This is likely more conservative than needed for all species, given that no species show more than two genetic groups. Even so, the approach is practical as four seed mixtures will serve the need for restoration of vegetation in alpine regions in Norway.
Sammendrag
Redigering av gener gjer at vi står framfor ein heilt ny debatt om bioteknologi, seier Bioteknologirådets leiar Kristin Halvorsen.
Forfattere
Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag