Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Sammendrag

Aphids in cereals are an important problem in Europe. Entomopathogenic fungi in the Phylum Entomophthoromycota are among their natural enemies. Under certain conditions, they can cause epizootic events and control pest aphid populations. This epizootic development is affected by many abiotic and biotic factors such as aphid species and their host plant (including weeds within the crop), fungal species and isolates, and temperature. Studies from Denmark, UK, Slovakia and suggest that the genus Pandora is the most prevalent fungal pathogen of the English grain aphid (Sitobion avenae). Which fungal species that is the most prevalent in populations of the other important aphid species in cereals in Europe, the Bird cherry-oat aphid (Rhopalosiphum padi), is less clear. We chose, however, to use Pandora to assess the biological control potential of Entomophthoromycota against aphids in cereals and to produce data that might be used in a pest-warning model incorporating the effect of this natural enemy. This was done by conducting laboratory studies on the virulence of two Pandora isolates (collected in the same field) on R. padi and Myzus persicae at three temperatures (12, 15 and 18◦C). M. persicae is a polyphagous aphid that may be present on weeds. It can be an alternative host for Pandora and hence might also affect the epidemic development of Pandora in aphids that are cereal pests. Our preliminary results show that R. padi is more resistant to the tested Pandora isolates than M. persicae. The two Pandora isolates had different virulence in the two aphid species tested. The temperature did not influence the virulence.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013 og 2014. Oppfølging av OK programmet i 2015 la først og fremst vekt på grundig testing innen planteproduksjon av jordbær. I tillegg ble det tatt prøver fra virksomheter som driver forskning og foredling innen jordbær. Det ble sendt inn og analysert totalt 92 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med de internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetodene immunofluorescens og real-time PCR.Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før denne kartleggingen ble gjennomført. Målsettingen var å dokumentere status for denne skadegjøreren i plantemateriale av plomme, både i import og i norsk produksjon. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble fra og med desember 2014 og ut 2015 totalt sendt inn 799 prøver for analyse, 49 av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni. Bakterien ble påvist i 38 importprøver av plomme (grunnstammer fra Nederland) og 11 prøver fra norske planteprodusenter (nasjonal kartlegging). Dette tilsvarer en infeksjonsgrad av 15% i importprøvene og av 2% i prøver fra nasjonal kartlegging. Kun ett funn ble gjort i Prunus lauroceracus, 48 derimot i Prunus domestica.