Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Forebyggende og direkte tiltak mot salatbladskimmel blir beskrevet.
Forfattere
David Gadoury Robert C. Seem William E. MacHardy Wayne F. Wilcox David A. Rosenberger Arne StensvandSammendrag
Maturation and release of ascospores of Venturia inaequalis was assessed at Geneva and Highland, New York; and at Durham, NH. Airborne ascospore dose was monitored at each location by volumetric spore traps. Maturation and discharge of ascospores at each location was also assessed by microscopic examination of crushed pseudothecia (squash mounts). Additional assessments were made at New York locations to quantify release from leaf disks collected weekly from orchards (discharge tests). Finally, ascospore maturity was estimated for each location by a degree-day model developed in an earlier study. Ascospore maturation and release as measured by squash mounts and discharge tests lagged significantly behind cumulative ascospore release as determined by volumetric spore traps. The mean date of 98% ascospore discharge as determined by squash mounts or discharge tests occurred from 20-30 days after the mean date on which cumulative ascospore release had been detected by volumetric traps. Cumulative ascospore maturity estimated by the degree-day model was highly correlated (r2 = 0.82) with observed cumulative ascospore release as monitored by the volumetric traps. Although large differences between predicted maturity and observed discharge were common during the exponential phase of ascospore development (125 to 350 degree days after the occurrence of the green tip stage of apple fruit buds), the date of 98% cumulative ascospore maturity predicted by the model was generally within 1 to 9 calendar days of the date of 98% cumulative ascospore release as determined by the volumetric traps. Cumulative ascospore discharge as monitored by the volumetric traps always exceeded 98% at 600 degree days after green tip. Estimating the relative quantity of primary inoculum indirectly by means of a degree-day model was more closely aligned with observed ascospore release, as measured by volumetric traps, than actual assessments of ascospore maturity and discharge obtained through squash mounts and discharge tests.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Bildequiz om insekter i bær (12 bilder). NB: Det har sneket seg inn en feil i fasiten til bilde nr 5. Det skal være stikkelsbær i stedet for bringebær (stikkelsbærveps angriper ikke bringebær).
Forfattere
Marie Bengtsson Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter WitzgallSammendrag
Om biologiska bekämpningsmetoder skall kunna etableres fullt ut i äppelodlingar i Norden är rönnbärsmalen, Argyresthia conjugella, en nyckelart. Först då metoderna innefattar ett effektivt skydd också mot denna mera oregelbundna skadegörare, kan de anses utgöra ett fullgott alternativ till konventionella behandlingar. Rönnbärsmalen lever i skogen, men invaderar äppelodlingar vartannat till vart fjärde år då blomningen och fruktsättningen i rönn uteblir. Arten angriper och skadar äpplena, men kan inte överleva på dem och etablerar sig därför inte permanent i fruktodlingar. I en bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen måste man inrikta sig på att stoppa inflygningen av redan parade honor och därmed förhindra deras äggläggining. Det är varken ekonomiskt eller praktiskt möjligt att använda feromonförvirring eller nogon annan biologisk bekämpningsmetod i vidsträckta skogsområden. Prosjektets syfte är att identifiera växtdofter från rönn som styr äggläggningen hos rönnbärsmalenshonorna. Växtsubstanserna kommer att användas för massfångst av honor längs med äppelodlingarnas gränser och metoden skall utvecklas till en säker och kostnadseffektiv bekämpningsteknik. Första fasen av prosjektet är avstutad. Vi har identifierad en rad substanser som finns både i äpple och i rönn och som honan oppfatter med sina antenner. Dessutom har en nyckelsubstans som bara finns i rönn och som är mycket attraktiv för rönnbärsmalhonor kunnat identifieras. En blanding av denna med ytterligare en växtsubstans ger en mycket stark attraktion till fällor i fältforsök. En effektiv biologisk bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen i kombinasjon med feromonbaserad bekämpning mot äppelveklaren ger för första gången odlarna ett hållbart alternativ till behandlingar med de oönskade och giftige insekticiderna.
Sammendrag
Thrips palmi er en karanteneskadegjører som kan gjøre stor skade i mange kulturer.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
I Danmark har det over flere år blitt investert forholdsvis store ressurser i rasjonalisering av feltforsøkssvirksomheten. Det landsdekkende samlingspunktet for Dansk Landbrugsrådgivning - Landscentret har ledet dette arbeidet. Landscenteret eies av bøndene, som alle andre såkalte landbrugscentre i Danmark. I Norge har vi i liten grad hatt felles datasystemer for planlegging av feltforsøk og analyse av forsøksresultater. Stor sett har hver enkelt forsker benyttet de verktøy man selv best behersket. Etter hvert har det oppstått et ønske om mer samordning og modernisering av feltforsøksaktiviteten. Det har ved flere anledninger de siste årene vært diskutert Nordisk samarbeid på dette feltet uten at dette har gitt resultater. På norsk side har man registrert utviklingen i Danmark, og Planteforsk tok kontakt med Landscenteret for å vurdere et mulig Dansk-Norsk samarbeid om et felles datasystem for feltforsøk. Danskene tok godt i mot den norske henvendelsen og man ble enige om å inngå et samarbeid. I første omgang ble det lagt opp en framdriftsplan for tilpasning av det danske systemet til den norske aktiviteten. Det legges også opp til et samarbeid om videreutvikling av et framtidig felles system.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over bestandssituasjon og hekketetthet for hønsehauk i Vest-Agder
Forfattere
Erik Edvardsen Jan Erik Røer Rune Solvang Torbjørn Ergon Trond Rafoss Geir KlavenessSammendrag
Rapporten drøfter resultatene av 14 år med standardisert fangst av trekkfugler ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista (1990-2003). Dette materialet blir sammenlignet med resultatene fra fem områder i Sør-Norge som overvåkes som en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i regi av Direktoratet for naturforvaltning. For å sammenligne fuglestasjonsmaterialet med tidsserier som er mer sammenlignbare både metodisk og i lengde blir det også sammenlignet med data fra de to svenske fuglestasjonene Falsterbo og Ottenby. Vi har også trukket inn data fra de svenske hekkefugltakseringene. Det ble generelt funnet en høyere mellomårsvariasjon i høstmaterialet fra fuglestasjonene enn i materialet fra TOV og andre punkttakseringer. Dette samsvarer med andre undersøkelser og skyldes hovedsaklig at høstmaterialet består av årets ungeproduksjon. Denne varierer mer enn antall territoriehevdende fugler som telles ved punttakseringene. Det ble funnet en stor overvekt av positive korrelasjoner mellom fuglestasjonsseriene og TOV-materialet. For den korte perioden fuglestasjonsdataene og TOV-dataene kan sammenlignes er det ikke grunnlag for å påvise noen forskjeller i bestandstrender mellom de to metodene. Materialet fra Lista og Jomfruland viser en god samvariasjon med materialet fra de svenske fuglestasjonene, særlig i forhold til Falsterbo, og i noe mindre grad til Ottenby. Samvariasjonen med den svenske hekkefugltakseringen er noe svakere.
Sammendrag
Formålet med prosjektet Landbruksmeteorologisk tjeneste er å samle, kontrollere, lagre og levere landbruksmeteorologiske data. Stasjonsnettet inkluderer de viktigste landbruksdistrikt i Norge. Hovedleveransen av data går til varslingstjenesten for plantevern (VIPS), men bruken av data til andre formål er økende. Mye data leveres til forskningsformål, også utenfor landbruksforskningen. Det arbeides stadig med nye anvendelser, og en prototyp på grovfôr-prognose på internett for kvalitet og avlingsmengde ble nylig utviklet i samarbeid med Planteforsk Kvithamar
Sammendrag
Jordbærsnutebille biter av knopper i jordbær og bringebæ i forbindelse med egglegging. En studie i østlandske jordbærfelter (første- og tredjeårsfelter) viste at billa tidlig i sesongen er mest aktiv på den siden av dobbeltraden som vender mot vest og sør. Senere i sesongen jevner forskjellen innen dobbeltraden seg ut. Det var ikke forskjell på kanten og midten av åkeren i antall avbitte knopper selv om det var flere biller i kanten. Jordbærsnutebilla la som regel ett egg per knopp (66% av avbittte knopper), men det var også vanlig med flere (21%) eller ingen (13%) egg. Avbitte knopper uten egg var som regel urørte av billa (ingen gnag på selve knoppen). Studiet påviste for første gang i litteraturen at billa kan bite av hele blomsterklaser i stedet for en og en knopp. Dette øker skadepotensialet per bille.