Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Lars Sandved Dalen Heather Danforth John Einset Carl Gunnar Fossdal Aksel Granhus Harald Kvaalen Nina Elisabeth Nagy Paivi Liisa Rinne Linda Ripel Sissel Torre Gunnhild Søgaard Christiaan van der SchootSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paivi Liisa Rinne Carl Gunnar Fossdal Sissel Torre Heather Danforth Aksel Granhus Gunnhild Søgaard John Einset Harald Kvaalen Øystein Johnsen Christiaan van der SchootSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The sun is an abundant energy source, and increasing efforts are made to find more efficient ways to exploit it, than commonly used today. Hydrogen is considered to be the energy carrier of the future, and the potential for a sustainable system where hydrogen is obtained directly from solar energy, has been studied extensively. One alternative is the process of biophotolysis. Sulfur starvation of the green algae Chlamydomonas reinhardtii is known to cause hydrogen production under illumination, by biophotolysis where solar energy is used to produce significant amounts of hydrogen involving parts of the photosynthetic process. So far, little is known about this process in other species, and in this work we have investigated different species of green algae with respect to hydrogen production under sulfur starvation. A number of algae cultures were screened with respect to physiological response to sulfur deprivation in small-scale laboratory cultures under controlled conditions. Test parameters included hydrogen production, reduction of oxygen production, changes in morphology and other aspects of physiology. Investigations of oxygen sensitivity of hydrogenases were also performed. It was shown that other species than C. reinhardtii are able to produce hydrogen under sulfur deprivation.
Sammendrag
Most energy carriers that are in common use today originate from solar energy. Hydrogen is considered to be the energy carrier of the future, and the potential for a sustainable system where hydrogen is obtained directly from solar energy, has been studied by several researchers over the years. Several groups of microorganisms have shown the ability to produce hydrogen by natural biological processes using solar energy. Efforts have been made to understand the mechanisms involved in photobiological hydrogen production from these organisms, and to optimise the process. This work has recently resulted in a significant breakthrough. It has been discovered that some species of green algae have the ability to produce significant amounts of hydrogen during sulphur starvation, which allows hydrogen to be produced in light. However, very little is known about how this process varies between species. We have chosen to investigate green algae, with the intention to examine a variety of species for hydrogen production during sulphur starvation. A number of algae cultures were screened with respect to physiological response to sulphur deprivation in small-scale laboratory cultures under controlled conditions. Results from both marine and fresh water algae will be presented.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Sammendrag
Målsetting med prosjektet har vært å 1) klarlegge vegetasjonssoners effekt på tilbakeholdelse av partikkelbundne pesticider ved overflateavrenning fra jordbruksarealer, 2) bestemme potensialet for nedbrytning av partikkelbundne pesticider i jordprøver fra vegetasjonssona og 3) validere modeller som beskriver effekten av vegetasjonssoner på avrenning av pesticider som bindes til partikulært materiale. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propikonazol er brukt i prosjektet. Resultatene viser at gjennomsnittlig renseeffekt gjennom en 5 bred vegetasjonssone var høy; 51-62 % for partikler, 39-48 % for glyfosat, 34-71 % for fenpropimorf og 63-85 % for propikonazol. Glyfosat har sterk binding til jord, noe som kan forklare godt samsvar mellom renseeffekt for partikler og glyfosat/AMPA, mens fenpropimorf og propikonazol har moderat binding til jord. Forskjellen i Kd-verdi innenfor et begrenset område er imidlertid stor, og viser at stedsspesifikke data er nødvendig. Over 80 % av total overflateavrening oppsto i løpet av vinterhalvåret, mens vinternedbøren var 28 % av totalnedbøren. Det var ingen signifikant forskjell i renseeffekt (%) for noen av parametrene mellom sommer og vinter, men total renseeffekt (i g) var større om vinteren pga høyere avrenning. Dette er sannsynligvis pga løsrivelse av grovere aggregater om vinteren, som sedimenterer lettere i vegetasjonssona. Løst og lett tilgjengelig glyfosat blir raskt nedbrutt, mens sterkt bundet glyfosat som er lite tilgjengelig, blir sakte nedbrutt. Halveringstiden for alle stoffene er lang og bindingsgraden stor slik at spredningen vil være dominert av partikkelbundet materiale. Vegetasjonssoner kan derfor være en effektiv måte å redusere forurensning av elver og sjøer. Simulering med GLEAMS modellen overestimerer overflateavrenning av glyfosat og fenpropimorf, mens total avrenning av propikonazol ligger innenfor et akseptabelt nivå. Modellen er svært sensitiv for avrenning i perioder nær frysing og tining, særlig senhøstes. Simuleringene har vist at problemstillingen frysing/tining ikke er tilfredsstillende løst og det er derfor nødvendig å se nærmere på den nye versjonen GLEAMS 3.0.
Sammendrag
The fungus Cryptocline taxicola (Allesch.) Petrak was identified for the first time in Norway on severely damaged English yew (Taxus baccata) in the summer of 2001. New samples taken in the fall of 2003 and in the spring of 2004, showed that C. taxicola was still present, but did not cause as much damage as in 2001. The fungus attacks and kills current season needles and shoots.