Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Sammendrag
Målsetting med prosjektet har vært å 1) klarlegge vegetasjonssoners effekt på tilbakeholdelse av partikkelbundne pesticider ved overflateavrenning fra jordbruksarealer, 2) bestemme potensialet for nedbrytning av partikkelbundne pesticider i jordprøver fra vegetasjonssona og 3) validere modeller som beskriver effekten av vegetasjonssoner på avrenning av pesticider som bindes til partikulært materiale. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propikonazol er brukt i prosjektet. Resultatene viser at gjennomsnittlig renseeffekt gjennom en 5 bred vegetasjonssone var høy; 51-62 % for partikler, 39-48 % for glyfosat, 34-71 % for fenpropimorf og 63-85 % for propikonazol. Glyfosat har sterk binding til jord, noe som kan forklare godt samsvar mellom renseeffekt for partikler og glyfosat/AMPA, mens fenpropimorf og propikonazol har moderat binding til jord. Forskjellen i Kd-verdi innenfor et begrenset område er imidlertid stor, og viser at stedsspesifikke data er nødvendig. Over 80 % av total overflateavrening oppsto i løpet av vinterhalvåret, mens vinternedbøren var 28 % av totalnedbøren. Det var ingen signifikant forskjell i renseeffekt (%) for noen av parametrene mellom sommer og vinter, men total renseeffekt (i g) var større om vinteren pga høyere avrenning. Dette er sannsynligvis pga løsrivelse av grovere aggregater om vinteren, som sedimenterer lettere i vegetasjonssona. Løst og lett tilgjengelig glyfosat blir raskt nedbrutt, mens sterkt bundet glyfosat som er lite tilgjengelig, blir sakte nedbrutt. Halveringstiden for alle stoffene er lang og bindingsgraden stor slik at spredningen vil være dominert av partikkelbundet materiale. Vegetasjonssoner kan derfor være en effektiv måte å redusere forurensning av elver og sjøer. Simulering med GLEAMS modellen overestimerer overflateavrenning av glyfosat og fenpropimorf, mens total avrenning av propikonazol ligger innenfor et akseptabelt nivå. Modellen er svært sensitiv for avrenning i perioder nær frysing og tining, særlig senhøstes. Simuleringene har vist at problemstillingen frysing/tining ikke er tilfredsstillende løst og det er derfor nødvendig å se nærmere på den nye versjonen GLEAMS 3.0.
Sammendrag
The fungus Cryptocline taxicola (Allesch.) Petrak was identified for the first time in Norway on severely damaged English yew (Taxus baccata) in the summer of 2001. New samples taken in the fall of 2003 and in the spring of 2004, showed that C. taxicola was still present, but did not cause as much damage as in 2001. The fungus attacks and kills current season needles and shoots.
Sammendrag
Nordmann fir/Caucasian fir (Abies nordmanniana) is the dominant Christmas tree species in Norway. In many plantations there are problems with heavy needle cast. The fungus Rhizosphaera kalkhoffii is often detected in dying needles on lower branches. Another serious needle cast is green, current season needles falling off during the winter, both on newly harvested trees and in the field. This needle cast is mainly located on the top shoot and the upper branches. Two fungi are associated with this symptom; Thysanophora penicillioides and a not yet identified synnematous, dematiaceous hyphomycete. The latter was found in April 2004 on up to 73% of the needles that fell off in a field when the trees were hand shaken.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. I de to første artiklene (del I og II) som ble utgitt i Gartneryrket nr. 7 og 8 i 2003 beskrives ulike bekjempelsestiltak mot midd, bladlus, mellus, skjoldlus, sikader, teger og trips på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen omfatter bekjempelse av biller, minerfluer, bladveps og sommerfugler.
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I 2003 ble 2330 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 97 prøver av matkorn. Totalt 119 ulike vareslag ble analyser for inntil 206 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,4 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2 % av prøvene, hvorav 0,7 % var i norske prøver og 2,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet Rowe Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Protein variability of 27 populations of cyst nematodes belonging to the Heterodera avenae complex were studied using isoelectric focusing (IEF). Sixteen Norwegian populations were compared with standard populations of H. avenae, H. filipjevi, H. mani and H. arenaria. Norwegian populations were also tested for pathotype on selected cereal cultivars. Based on differences in the protein banding pattern, eight clusters of populations could be recognised. Nine Norwegian populations grouped together with H. avenae standards. The three Swedish populations: Knislinge, Ringsåsen and Våxtorp, previously classified as H. avenae, differed from this species, from H. filipjevi and from each other. Four Norwegian populations clustered together with the Våxtorp population. Two Norwegian populations formed a cluster together with a Swedish H. filipjevi standard. The Norwegian population Brekstad differed from all other populations, as did the standards of H. mani and H. arenaria. Pathotype testing of the Norwegian populations identified ten populations as H. avenae pathotype Ha 11, while three were close to pathotype Ha 12. The two H. filipjevi populations were close to the Swedish pathotype west. The Brekstad population differed from all others also in host spectrum. This population and the Våxtorp-group demonstrate a complexity within the Norwegian cereal cyst nematodes that merits further investigation.
Sammendrag
The searching efficiency of Encarsia formosa Gahan (Hymenoptera: Aphelinidae) and the control efficiency of E. formosa and Macrolophus caliginosus Wagner (Hemiptera: Miridae) were studied on the hairy poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd.ex Koltz.) cultivar `Lilo" (2030 hairs/cm2, hair length 18.0 mm) and the less hairy cultivar `Sonora" (449 hairs/cm2, hair length 11.8 mm) at 18 - 21oC, in order to evaluate their potential as biological control agents in greenhouse poinsettia production. Inexperienced (less than 24 hours old) E. formosa (EN-STRIP, Koppert B.V.) were observed individually for 7 minutes on poinsettia leaves without whiteflies, using the automatic video tracking system for behavioural studies, EthoVision Color Pro. Their walking speed, walking activity and walking pattern were not influenced by the leaf hairiness. When the temperature was lowered from 20 to 18oC, the mean walking speed decreased by 15%, from 0.52 to 0.44 mm/sec on `Lilo" and from 0.51 to 0.43 mm/sec on `Sonora". The mean walking activity was 89% on `Lilo" and 88% on `Sonora" at 20oC, and was decreased by 6 and 13%, respectively, at 18oC. Temperature did not influence the straightness of the walking path. The control efficiency of E. formosa and M. caliginosus (MIRICAL, Koppert B.V.) was studied on `Lilo" and `Sonora" infested with Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) B biotype in 2 cage experiments at 21oC, and is currently being studied at lower temperatures. E. formosa was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 3rd instar, and was released weekly 3 times at a total rate of 4.2 parasitoids/adult whitefly. M. caliginosus was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 1st instar, and was released every 2 weeks 3 times at a total rate of 1.5 predatory bugs/adult whitefly. One tobacco plant (Nicotiana tabacum `Xanthi") was placed in each of the cages where M. caliginosus was released. The control efficiency (measured as % reduction of number of immature whiteflies compared to the control when the plants were ready for sale) ranged from 63 to 93% for E. formosa and from 64 to 82% for M. caliginosus. E. formosa gave slightly better control than M. caliginosus on `Sonora", and in one of the experiments with `Lilo". The parasitoids were more efficient, and the parasitism was higher, on `Sonora" than on `Lilo". No damage to green leaves or bracts has been observed on the plants where M. caliginosus was released.
Del av bok/rapport – En erstatter for "Senga Sengana" ?
Jahn Davik, Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg, ...
Sammendrag
Seleksjonen PK97.48.1 har vist seg å ha flere gode egenskaper som råstoff for industrien, og den kan kanskje komme til å erstatte den gamle sorten "Senga Sengana". Videre utprøvinger vil vise dette, men så langt har resultatene vært lovende.
Sammendrag
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.