Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Arealstatistikk basert på digitalt markslagskart, i målestokk 1:5.000,for Østfold fylke.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1999
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Nordland skogeierforening som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette heftet inneholder retningslinjer for å utføre en fullstendig profilbeskrivelse i overensstemmelse med “Soil Survey Manual” med de unntak norsk tradisjon og arbeidsrutiner som NIJOS krever. Disse retningslinjene er basis for undersøkelser for kartleggere av jordsmonn, pedologer, agronomer, økologer og studenter.
Forfattere
Nils Kristian Nersten Oskar Puschmann Johnny Hofsten Anne Elgersma Grete Stokstad Runhild GudemSammendrag
The World Trade Organization (WTO) will initiate negotiations on the further liberalization of the global trade with agricultural commodities by the end of 1999. These negotiations are basedon Article 20 of the Uruguay Round’s Agreement on Agriculture, which states, inter alia, that the reform process is to be continued, with the long-term objective of substantial and progressive reductions in the support and protection of the agricultural sector. In this context, however, a number of issues are to be taken into consideration, including the so-called non-trade concerns. The Norwegian authorities have started preparations for the new round of WTO negotiations, and have placed substantial emphasis on the non-trade concerns. Norwegian agriculture is regarded as being a ”producer” of more than just food and fibres, for example, national food security, viable rural areas and environmental benefits. The term ”Multifunctional Agriculture” is being increasingly applied to describe these additional functions1. With regard to Norwegian agriculture, it will be of major importance for Norway that sufficient consideration is given to the non-trade and other concerns during the next round of the WTO negotiations. In the summer/fall of 1998, the Norwegian Ministry of Agriculture initialized an evaluation program in order to survey and analyse a number of issues in relation to ”multifunctional agriculture”. The present report is one of the contributions in this context.
Sammendrag
SPEL er et modellsystem for jordbruket, utviklet for EUROSTAT. Basismodulen i SPEL-systemet er både en database og en modell for å etablere dataene slik at det blir intern konsistens i databasen. SPEL-systemet tar utgangspunkt i totalregnskapet for jordbrukssektoren i de enkelte land. Totalregnskapets tall fordeles på forskjellige produksjonsaktiviteter. I modellen settes det også inn mengder og verdier for intern omsetning i jordbrukssektoren (for eksempel for fôrproduksjon) slik at en får et uttrykk for verdiskapningen i de forskjellige produksjonsaktivitetene. En baserer seg i størst mulig grad på data fra offisiell statistikk. Sett med norske øyne ville en fordeling av totalkalkylens tall på produksjonsaktiviteter, eller produksjonsgrener, være interessant. Det ville også være interessant om en kunne ha slike tall som var sammenlignbare med andre land. På denne bakgrunn er det gjort et forsøk på å sette seg inn i systemet, etablere norske SPEL-data, og det er sett på noen data for Tyskland og Finland, hentet fra SPEL-modellen. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag