Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Framework for reporting under article 3.3 and 3.4 of the Kyoto protocol
Geir-Harald Strand
Redaktører
Geir-Harald StrandSammendrag
This report describes a methodology for Norwegian reporting under Article 3.3 and Article 3.4 (if elected) of the Kyoto protocol. The proposal is to report Afforestation/Reforestation (AR) and Deforestation (D) under Article 3.3 (mandatory) and Forest management (FM) under Article 3.4 (if elected). The reporting requirements can probably not be fulfilled if Norway also elects Cropland management (CM), Grazing land management (GM) or Revegetation (RV) under Article 3.4 (all electives) because the necessary data are unavailable and probably also unobtainable. The reason is that change in carbon pools in 1990 is needed as part of the report for these three electives. Such data, with the required quality, are not available in Norway today. Regional stratification is recommended in order to use two different approaches in two different parts of the country (here called “Lowlands” and “Highlands”). It is not recommended to stratify the Norwegian reports because it is not realistic to provide the additional statistical support (in terms of additional sampling units) needed to break the results down to meaningful regional reporting units (eg County). […]
Sammendrag
I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]
2005
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse på driftskredittkonto på basis av driftsgranskingene for 2004. Driftsgranskingsmaterialet for 2004 omfattet i alt 947 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 732 bruk registrert driftskredittkonto med kredittramme. I denne undersøkelsen er det registrert data fra i alt 909 bruk. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Vestlandet med 20 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Når en ser på antall bruk har Landkreditt den høyeste andelen på Østlandet med 11,8 %. • Driftsform. Høyest andel for bruk med korn, med 11,3 % når en ser på antall bruk. Lavest andel for bruk med melk og storfekjøttproduksjon med 5,2 %. • Kredittramme. Landkreditt har den høyeste markedsandelen på bruk med kredittramme over 500 000, med 26,3 %. Lavest andel i gruppen med kredittramme fra 50– 100 000 med 2 %. Landkreditts markedsandel er i denne undersøkelsen beregnet til 14,0 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Andelen er 7,9 % av antall bruk. Det har også skjedd endringer i løpet av året 2004. Andelen til Landkreditt har økt med 13 % av gjeld på driftskreditt, mens alle de andre banktypene har redusert sine andeler. Det er høyest gjeldsprosent i Nord-Norge og i Rogaland og Agder. Det er ingen sammenheng mellom størrelse på samlet gjeld og driftskreditt. Størrelsen på driftskreditt øker med størrelsen på brukene. Det er noe lavere driftskreditt for de eldste brukerne. Markedsrenten har vært på et historisk lavt nivå i 2004. Renteundersøkelsen på driftskreditt viser at det er stor forskjell i rentenivå mellom Landkreditt og de andre banktypene. Dette gjelder både oppgitt rente fra kontoutskrift og beregnet rente. Forskjellen er på 1,2 prosentpoeng for lånerente og 1,6 prosentpoeng for innskuddsrente. Det er stor forskjell i kostnader ved bruk av driftskreditt mellom Landkreditt og de andre banktypene. Gjennomsnittsbruket kan spare 3 000–4 000 kr ved å bruke rimeligste alternativ i forhold til det dyreste. Det er stor variasjon mellom banktypene med tanke på kostnader ved driftskreditt. Enda større forskjellene mellom enkeltbanker. Produktene fra bankene er nokså ulike og vanskelige å sammenligne, men det er mye å spare ved å bruke det rimeligste alternativet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dokumentet gjev ei tilråding for innhald i eit nytt arealressurskart, AR5, som skal erstatta digitalt markslagskart.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet.Denne rapporten presenterer de første beregninger av endringer i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet ”Arealrekneskap for Noreg” har som mål å gje ein nasjonal dokumentasjon av arealdekke, arealbruk, vegetasjon og naturtypar i Noreg. Eit av tiltaka er ei utvalskartlegging av arealressursar. Den praktiske metoden for denne kartlegginga tek utgangspunkt i eit nettverk av storruter på 18 × 18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/ WGS84. I sentrum av kvar storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0.9 km2). Arealressurskartlegging på flatene foregår etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. Denne rapporten dokumenterer resultat frå ei utvalskartlegging utført for fjellområda i Hedmark. Fjellet i Hedmark er heilt dominert av fattig heivegetasjon, ofte med høg lavdekning. Spesielt for fylket er den store forekomsten av alpin røsslynghei. Berre 2,5% av arealet høyrer til rike engsamfunn som er dei viktigaste areala både med omsyn til beite og biologisk mangfald. Eit skarpt bergartsskilje skapar store forskjellar i artsrikdom og produktivitet frå det rike fyllittområdet i nord til fattig sandstein i midtfylket.