Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Artikkelen gjev ei omtale av Ullensvang Forsøksgard og samarbeidande institusjonar innan frukt og bærforsking gjennom 50 år 1949-1999.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1998 ble det gjort to prøveuttak av grøfte- og grunnvann i feltlysimeteret på Apelsvoll; den 17. juni og den 14. september. Det var ikke overflateavrenning denne vekstsesongen. I juni-uttaket ble det funnet fire ulike plantevernmidler i grøftevannet og to i grunnvannet. Høyeste konsentrasjon som ble målt av et enkelt middel var 12 mikrogram/liter (bentazon i grøftevann). MCPA, metribuzin og propaklor ble funnet i lavere konsentrasjoner (
Forfattere
Anne Kari Bergjord Olsen Ada Engødegård Arne Hermansen Helge Sjursen Bonsak Hammeraas Christer Magnusson Leif SundheimSammendrag
Damping av jord er en gammel metode for bekjempelse av ugras, sopp, nematoder og virus. Desinfeksjon ved hjelp av damp ble tatt i bruk allerede i begynnelsen av forrige århundre, men det var først i begynnelsen av dette århundre metoden ble benyttet i større omfang, og da spesielt i veksthus. I motsetning til de kjemiske desinfeksjonsmidlene, hadde damping en mer universell virkning ved sin effekt både på ugrasfrø, nematoder, sopp og virus. Damping ble derfor av mange sett på som den beste metoden for desinfeksjon av jord (Newhall et al., 1931, og Baker, 1950). Etter hvert overtok imidlertid de kjemiske midlene markedet, og utviklingen av dampingsteknikken stoppet opp. Det er derfor relativt lite nyere litteratur og forsøksresultater fra bruk av jorddamping
Sammendrag
InterNorden er en sammenslutning av forskere, rådgivere, organisasjonsfolk og praktikere innen sauehold i Norden, som møtes hvert 2. år for å diskutere problemer, utveksle erfaringer og kunnskap. I 1998 var møtet på Grønland og fire forskere/konsulenter utgjorde den norske delegasjonen. Her er samlet noen av de faglige inntrykk fra turen.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Rettleiing om etablering, utnytting og stell av inn- og utmarksbeite i økologisk jordbruk. Det er gitt råd om kva artar som høver til ulike typar beite, kva beitesystem ein skal velje om korleis ein skal styre beitebruken for å oppnå best muleg resultat
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.
Forfattere
Arnfinn Nes Rolf Nestby Bjørn Hageberg Tove WikdahlSammendrag
Dekking med fiberduk, bobleplast og halm blir sammenlignet med ingen dekking. Det ble gjort undersøkelser på avling
Forfattere
Rolf Nestby Arnfinn Nes R Bjørgum Bjørn Hageberg Tove WikdahlSammendrag
Virkning av dekkemateriale mot frostskade i jordbær. Undersøkt i to år på Hedmark og i Nord-Trøndelag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Rettleiing om driftsopplegg i eng i Nordland. Råd om val av haustetidspunkt, slåttesystem med og utan beiting, og stubbhøgd. Også nemnt spesielle omsyn ved drift av langvarig grasmark