Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Foredrag på fagmøte i Norsk landbruksrådgiving SørØst 10/12-2010
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.
Forfattere
Audun Korsæth Marianne Bechmann Gustav Fystro M Kössling Jan Netland Eivind Vangdal Astrid Johansen Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Forsøk i vintersar (Satureja montana) og sommarsar (Satureja hortensis) ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Over tre år har fleirårig raigras under hyppig hausting gitt slike store avlingar som ei vintersterk, "norsk" beiteblanding i Stjørdal. Begge gav fôr med lågt fiberinnhald og høg passasjehastigheit, spesielt på forsommaren. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat, protein go kalsium var nært knytt til kor mykje kløver det var i bestandet.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Det vart samla inn 71 frøparti av vill karve frå alle fylker i landet. Det vart planta ut karve i september 2007 på Bioforsk Øst Apelsvoll på Østre Toten i Oppland. Karvefrø vart hausta i juli 2009. Det var stor variasjon i vekseform, avling og kvalitet som innhald av eteriske oljar. Høgast frøavling hadde karveplanter frå frø samla inn i Røyken, med 23 gram per plante.
Forfattere
Lars Nesheim Geir FisknesSammendrag
Regjeringen har satt som mål at 30 % av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Det betinger stor utbygging av anlegg, noe som krever helt andre rammevilkår enn hva tilfellet er i dag. Produksjon av biogass i landbruket må rett og slett bli lønnsomt for at gårdbrukere skal kunne investere i egne anlegg. Biogass blir produsert ved at organisk materiale, som husdyrgjødsel, matavfall og slam, blir behandlet i en lufttett tank. Biogassen kan utnyttes til produksjon av strøm og varme, eller den kan oppgraderes til biodrivstoff. Det finnes ca. 30 biogassanlegg i Norge. De fleste av disse er basert på slam, bare noen få har husdyrgjødsel som viktigste råstoff.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige energivekster. Derfor er det fornuftig å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Biorest er den massen som blir igjen etter at gassene er fjernet i biogassanlegget. Men hvordan utnytter man denne massen på best mulig måte? Biomasse som er avgasset i en biogassreaktor har fått navnet biorest, eller biogjødsel. De fleste biogassanleggene i Norge i dag er etablert på avløpsrenseanlegg, og er opprinnelig utformet for anaerob behandling av avløpsslam. Bioresten fra slike anlegg har samme bruksområder og egenskaper som avløpsslam. Det er kommet i drift noen biogassanlegg for matavfall i Norge. Avvannet biorest fra disse anleggene blir til dels blandet med strukturmateriale og annen kompost, og nyttet i jordblandinger til grøntanlegg. Flytende biorest blir enten sendt til lokalt renseanlegg eller forsøkt infiltrert i grunnen. Størstedelen av næringsstoffene finnes i den flytende delen, og det er denne som har størst interesse som gjødsel. Utnyttelse av flytende biorest som gjødsel, krever imidlertid utbygging av distribusjonssystem og mellomlagerkapasitet. Det finnes få biogassanlegg i Norge basert på husdyrgjødsel, men det kommer trolig flere anlegg i tiden framover. Valg av substrat i tillegg til husdyrgjødsel og lokalisering av anlegg i forhold til råstoffproduksjon og spredeareal er eksempel på faktorer som kan ha betydning for utnyttelsen av næringsstoffene i bioresten, og for hvor stor klimaeffekt en kan oppnå ved biogassproduksjon.