Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Farm manures are a major source of nitrogen and phosphorus pollution. Excreta from livestock make a significant contribution to atmospheric ammonia emissions and losses of N and P from agricultural land. In order to reduce nutrient emissions from agriculture, it is important to have reliable N and P output standards for the major categories of farm livestock. In Norway the output standards of livestock excreta have not been updated the last 15 years, and the scientific basis for the figures is even older (about 30 years). During that time there have been considerable changes in the Norwegian agricultural production, e.g. the annual milk yield per cow has increased from about 5 500 kg to 7 200 kg. In a report to Norwegian Agricultural Authority the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research has presented the prevailing Norwegian output standards and the investigations which these standards are based upon (Nesheim et al., 2011). Also output standards from Denmark, Great Britain, Sweden and Switzerland are presented and discussed.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Utvalet av økologisk dyrka sortar i frøblandingane har vore spinkelt, men er i ferd med å betre seg. Ein bør stille like store krav til tilpassa sortsmateriale ved økologisk som ved konvensjonell dyrking. Spesielt er utvalet av engbelgvekstar viktig for økologisk drift, og det har vore problem med tilpassa raudkløversortar over heile landet. Ein bør ha tilgang på tetraploide sortar av raudkløver, som generelt er meir hardføre enn diploide sortar i høgareliggjande strøk og i Nord-Norge. Utvalet av tilpassa grassortar er også viktig, men ved økologisk drift blir avlinga ofte begrensa av tilgangen på nitrogen slik at godt sortsmateriale av engbelgvekstar er viktigare enn å ha dei mest yterike grassortane. Det er derfor viktig å ha høg nok andel av kløver eller andre belgvekstar i såfrøet slik at ein får godt tilslag. I forsøk har 15-20 % kløver i blandingane gitt betre resultat enn 5-10 %.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2010 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 4 anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort og 1 sort av westerwoldsk raigras.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Ein gjennomgang av opplegget for verdiprøvinga i dag, og drøfting av kva som kanskje bør endrast. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Timotei, engsvingel ograudkløver er dei viktigaste artane i norsk grovfôrdyrking. Eg trur at desseartane også vil vere viktige framover, men at sortane av dei stort sett er godenok. I foredlinga bør det heller leggjast vekt på artar som fleirårig raigrasog raisvingel. Og ein må få til ei betre prøving av aktuelle sortar.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Omfanget av godkjende og omsette sortar av grovfôrvekstar vert gjort greie for, og det vert drøfta kva artar ein skal prioritere i foredlinga. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Jørgen Lassen Karl Eckner Lars Hem Lars Nesheim Espen Rimstad Lucy RobertssonSammendrag
I forbindelse med gjennomgang av "Forskrift om gjødselvarer mv. av organiskopphav" har Mattilsynet(MT) sett behov for å vurdere dagens hygieneparagraf. Forskriftenstiller i dag krav til at produkter og bruken av dem, "inkludert sannsynlig misbruk",ikke skal medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.Det er pr i dag krav til at produktene ikke skal inneholde salmonellabakteriereller infektive parasittegg og at innholdet av termotolerante koliformebakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 CFU pr gram TS (tørrstoff). Flere harstilt spørsmål til om TKB er egnet som indikatororganisme. MT har bedt VKM om ågjøre en vurdering av hvilke indikatororganismer som egner seg for å vise atproduktene har vært gjennom en tilfredsstillende hygienisering for å unngåsykdomssmitte til planter, dyr og mennesker. MT har også bedt om en generellkommentar til dagens krav og praksis. Hovedkonklusjonene er at de viktigsteparametrene for å sikre trygge produkter i denne sammenheng er rutinemessigdokumentasjon av prosessindikatorene som influerer på mikrobenesoverlevelsesevne, herunder særlig hvilken temperatur som er oppnådd gjennom hvorlang tid (eksponeringstid), eventuelt ved hvilken pH-verdi. Mikrobielleproduktindikatorer vil bare være et supplement til dette.
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Anne Kjersti Bakken Kjell Mangerud Hugh Riley Ragnar Eltun Haldor FykseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag