Odd-Arild Finnes
Pensjonist
Forfattere
Hanne Sickel Bolette Bele Ragnar Eltun Odd-Arild Finnes Gustav Fystro Knut Hovstad Marit Jørgensen Vibeke Lind Jørgen Todnem Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.