Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Lauveng kjennetegnes av at både feltsjiktet og tresjiktet høstes til fôr. Skjøtselen følger gjerne en veksling gjennom året med; vårbeiting, sein slått, lauving (styving eller stubbelauving) og høstbeiting. Lauveng er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Naturbeitemark er grasdominert seminaturlig eng påvirket av mer eller mindre ekstensivt beite gjennom flere år og lite eller ingen gjødsling. Den kan ha spredt busk- eller tresjikt. Der beitepåvirkningen blir for lav vil naturtypen gro igjen til skog. Det er sjelden beitepåvirkningen blir for høy i naturbeitemark, fordi dyra da vi søke annet beite dersom det er tilgjengelig. Men ved for intensivt beite vil artsmangfoldet kunne gå ned, samtidig som gjødsel og trakk kan skade naturtypen. Den viktigste trusselen mot seminaturlig eng er opphør av beite eller intensivert arealbruk med jordarbeiding eller gjødsling.
Sammendrag
Naturtypen seminaturlig eng omfatter all grasdominert gammel kulturmark der arealbruken er udefinert i forhold til om bruken har vært til slått eller beite. Naturtypene slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark er alle undertyper til seminaturlig eng med spesifisert arealbruk. For å bevare disse naturtypene for fremtiden er de avhengig av fortsatt skjøtsel, enten ved slått eller beite eller ved en kombinasjon av disse.
Sammendrag
Seminaturlig strandeng er saltpåvirket kulturmark i øvre del av fjærebeltet i langvarig bruk, hovedsakelig til husdyrbeite. Naturtypen er sjelden gjødslet, men mottar regelmessig tilførsel av næringsstoff fra havet og kan ha høy produksjon. Seminaturlig strandeng (EN) er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Naturtypen slåttemark er kulturmark som har vært sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og der graset har vært regelmessig høstet som fôr til husdyr. Slåttemark kjennetegnes av et artsrikt feltsjikt, og den ble gjerne også beitet i korte perioder tidlig vår eller om høsten. Naturtypen (CR) er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Seminaturlig våteng er grasdominert gammel kulturmark som oppfyller definisjonen for våtmark ved at grunnvannsspeilet står tilstrekkelig høgt gjennom store deler av året, men uten torvdannelse. Seminaturlig våteng gror fort igjen der bruken opphører og er i dag en sjelden naturtype.
Forfattere
Emilie SandellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I økologisk landbruk er det et mål at gårder med husdyr skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Minimumskravet til egenprodusert fôr har over tid blitt høyere. Rapporten presenterer ni økologiske melkeproduksjonsbruk med produksjonsdata og gårdbrukernes tanker om og prioriteringer med hensyn til selvforsyning med fôr. Vi har beregnet ulike mål på gårdenes selvforsyningsgrad og diskuterer hvordan ulike strategier på gårdene virker inn på disse resultatene. De ni økologiske melkebrukene ble valgt ut for å representere ulike klimatiske forhold og tilnærminger til selvforsyning. Data ble samlet inn i 2018 gjennom intervjuer med gårdbrukerne. Resultatene viser at selvforsyning med fôr var et viktig mål for de økologiske melkeprodusentene, først og fremst styrt av egne verdier og mål for økologisk landbruk. Studien viser at ulike strategier kan brukes for å oppnå høy selvforsyningsgrad, avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomiske situasjon. Bøndenes strategier for å øke eller beholde høy selvforsyningsgrad inneholdt ulike agronomiske tiltak: øke grovfôrkvaliteten gjennom forbedret gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga. Noen gårder kombinerte høy ytelse med egen produksjon av korn, proteinvekster og oljevekster, mens andre økte selvforsyningsgraden ved å redusere kraftfôrnivået. Alle gårdene i denne studien hadde en høy selvforsyningsgrad med fôr. I 2017 hadde alle over 70 % fôr fra gården eller regionen, medberegnet kraftfôr, som var kravet til regelverket som trådte i kraft i 2024. Selvforsyningsgraden til gårdene varierte mellom 61 % og 100 % på tørrstoffbasis når kun fôr produsert på gården ble inkludert, og mellom 78 % og 100 % når også norskprodusert fôr ble inkludert.
Forfattere
Emma Slone Jessica Green Navneet Kaur Darrin L. Walenta Nicole Anderson Casey Cruse Seth J. DormanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag