Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Lokalitetenes verdi var tidligere definert etter i alt 13 ulike kriterier, og biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er metoden som ble utviklet i 2018 for å fastsette kulturlandskapets lokalitetskvalitet i forhold til biomangfold tilpasset nye kartleggingsmetoder. Metodikken ble prøvd ut i fire verdifulle kulturlandskapslokaliteter. Lille Lerresfjord og Marivika ligger begge i Alta kommune i Finnmark, og representerer et sjøsamisk, småskala jordbrukslandskap. De to andre ligger i Sandefjord kommune, midt i noe av det mest produktive jordbruksområdet i Norge. Alle lokalitetene er tidligere klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold.
Sammendrag
Questions During the winter of 2014, an intense drought combined with sub-zero temperatures resulted in a massive Calluna dieback in Norwegian heathlands. We studied the initial vegetation recovery under two management approaches: natural recovery and prescribed burning. We hypothesized that natural recovery will be slower in more drought-affected sites, whereas burning will facilitate post-fire recovery in all sites by effectively removing dead and damaged heath. Both natural recovery and post-fire succession will be slower in the north. Location Calluna heath in seven sites spanning an approx. 600-km latitudinal gradient along the coast of Norway (60.22–65.69° N). Methods After a natural drought, 10 permanent plots per site were either burnt or left for natural recovery. Vegetation data were recorded annually in 2016 (pre-fire) and 2017–2019 (post-fire) reflecting a factorial repeated-measures design (n = 280). The data were analyzed using mixed-effects models. Results Two years after the drought, we observed high but variable Calluna damage and mortality. Over the four years of study, damaged Calluna recovered, whereas dead Calluna showed little recovery. Both the extent of the damage and mortality, as well as the rate of natural recovery, are only weakly related to site climate or environmental factors. Fire efficiently removed dead and damaged Calluna and facilitated post-fire successional dynamics and recovery in a majority of sites. Conclusions Extreme winter drought resulted in substantial and often persistent damage and dieback on Calluna along the latitudinal gradient. In sites with high mortality, prescribed burning removed the dead biomass and, in some cases, facilitated vegetation recovery. Traditional heathland management, which uses burning to facilitate all-year grazing by Old Norse sheep in Atlantic coastal heathlands, can be an efficient tool to mitigate dieback events and more generally to increase resistance to and resilience after extreme drought events in the future.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The benefits of individual vessel quota (IVQ) management in terms of improved harvest strategy and profitability are well recognized, but there is less focus on how different components of a quota portfolio can influence decisions underlying the effort allocation and profit-maximizing behaviour of fishers. Variations in the components of the quota portfolio may create economic incentives that alter the optimal harvest strategy and profitability. Thus, we study the potential impact of different components of quota portfolio on the intra-annual harvest strategy and profitability in two segments of the Norwegian bottom trawl fleet. By developing a vessel-based spatio-temporal bioeconomic framework, we demonstrate and compare adopted harvest strategies and accrued profits for small and large trawl vessels under three scenarios regarding restrictive quotas in codfish fishery. Our analysis confirms that alternations in the components of the quota portfolio influence the spatio-temporal dynamics of the fishing effort for small and large trawl vessels in different ways, probably due to the differences in vessel-specific characteristics. We also demonstrate that the differences in profit between small and large vessels in part depend on the overall size of the quota portfolio. The economies of scale in the trawl industry are being eroded as the shares of higher-priced species in the quota portfolio decreases. The benefits of economies of scale cannot be reaped as trawlers respond to the reduction in profit by redirecting effort from offshore areas of the Arctic to nearshore waters or staying ashore. Likewise, having small quotas of high-priced species reduces the effectiveness of the IVQ system in meeting management objectives, and could in some cases undermine sustainability outcomes. Our results also demonstrate that both the intensity with which fishers react to the fluctuations in market price levels and fishers’ perceptions of location attractiveness are influenced by the components of the quota portfolio.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magni Olsen Kyrkjeeide Marianne Evju Kristin Magnussen Øyvind Nystad Handberg Vegar Bakkestuen Tor Erik Brandrud Harald Bratli Børre Kind Dervo Nina Elisabeth Eide Anders Endrestøl Marie-Pierre Gosselin Oddvar Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Stein Ivar Johnsen Bjørn Mejdell Larsen Anders Lyngstad Marit Mjelde Bård Gunnar Stokke Ellen Johanne Svalheim Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Aljoscha Schöpfer Lars Martin HauglandSammendrag
Norge, arter, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, Rød til grønn-metoden, Rødlista, tiltak, kostnadsberegning
Sammendrag
Som en del av prosjektet Våronn i fangvekster (2018−2022) finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant kornprodusenter der målet var å 1) innhente og formidle erfaringer med dyrking av fangvekster, 2) finne ut hva som motiverer til eller hindrer bruk av fangvekster i kornproduksjonen og 3) avdekke kunnskapsbehov. Undersøkelsen viser at fangvekster blir brukt i forbindelse med vårkorn, høstkorn og andre åkervekster. Fangvekster praktiseres i vel så stor grad i allsidige vekstskifter som ved bare korndyrking. Undersøkelsen viser god oppslutning om hensikten med fangvekster, uavhengig av om kornprodusentene dyrket fangvekster eller ikke. Mange vurderer å dyrke fangvekster. Mangel på kunnskap om dyrkingsstrategier, ugrasproblematikk, frykt for utfordringer ved tresking, merarbeid og dårligere lønnsomhet er årsaker som oppgis til at de ikke dyrker fangvekster. Det er behov for å utvikle bærekraftige dyrkingsstrategier for bruk av fangvekster i allsidige vekstskifter med redusert jordarbeiding.