Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.

Sammendrag

Trær og andre planter tilpasser seg endringer i klimaet. Bakom dette ligger det seleksjon og noen av genene det selekteres på har epigenetiske effekter, noe som gir økt fleksibilitet i graden man kan tilpasse seg forandringer. På Svalbard er det en rekke planter som er tilpasset de lokale forholdene i dag, og ved den estimerte klimaforandringen med høyere temperaturer, kan man forvente endringer i blomstringstid og at dvergbjørk og andre arter vil få økt utbredelse.

Sammendrag

Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?

Sammendrag

Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg.

Sammendrag

Climate change has been observed to be related to the increase of forest insect damages in the boreal zone. The prediction of the changes in the distribution of insect-caused forest damages has become a topical issue in the field of forest research. The common pine sawfly (Diprion pini L.) (Hymenoptera, Diprionidae) is regarded as a significant threat to boreal pine forests. Defoliation by D. pini caused severe growth losses and tree mortality of Scots pine (Pinus sylvestris L.) (Pinaceae). Logistic regression is commonly used in modelling the probability of occurrence of an event. In this study the logistic regression was investigated for predicting the needle loss of individual Scots pines (pine) using the features derived from airborne laser scanning (ALS) data. The defoliation level of 164 trees was determined subjectively in the field. Statistical ALS features were extracted for single trees and used as independent variables in logistic regression models. Classification accuracy of defoliation was 87.8% as respective kappa-value was 0.82. For comparison, only penetration features were selected and classification accuracy of 78.0% was achieved (kappa=0.56). Based on the results, it is concluded that ALS based prediction of needle losses is capable to provide accurate estimates for individual trees.