Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og antallsmessige bestandsestimat før jakt 2007. " Vise scenarier på hvordan bestandene vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Eid. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Eid kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Tallmaterialet tyder på at hjortebestanden i Eid kommune har vært i vekst fram til om lag 1998. Etter dette har bestanden trolig hatt liten endring antallsmessig. Tallmaterialet ser ut til å indikere en liten økning i andelen bukk i bestanden de senere år, og det ser også ut til at rekrutteringa til bestanden er god, men varierer noe mellom år. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med kun små endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste åra (endringer på 0-1 % årlig) har vi beregna at Eid har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 1900 ± 200 dyr før jakt i 2007. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 425-485 ± 40 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor). Vi anbefaler kommunen i det videre å gjennomføre slik avskytingsstrategi framover: " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om nullvekst i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hodyr i uttaket dersom man har mål om reduksjon i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om en liten vekst i bestanden. Eid kommune har trolig en bestand før jakt 2007 på 1900 ± 200 dyr, og viser at Eid kommune i 2007 kan felle fra 425-485 ± 40 hjort årlig avhengig av mål for bestandsutvikling framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Eid kommune sin hjorteforvaltning framover.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Mysterud Erling Meisingset Vebjørn Veiberg Rolf Langvatn Erling Johan Solberg Leif Egil Loe Nils Christian StensethSammendrag
Proper management of wildlife relies on metrics of population development. Typically, the best estimation techniques are too expensive for coarse-scale management. In marine fisheries, catch-per-unit effort is commonly used, but problems may arise due to changes in spatial harvest effort or in habitat use as density changes. Managers in Norway are in the early phases of implementing "seen deer" during harvesting and "spring counts" on farmland as a means of monitoring red deer Cervus elaphus populations. We provide a first evaluation of how suitable these methods are by comparing the results with population estimates obtained using cohort analysis, and by analysing the within-season variation in number of seen deer. "Seen deer" predicted annual increases in populations fairly well. Adjusting for harvesting effort provided less good estimates, due to a proportionally larger increase in effort relative to deer population size as population size increased. The number of seen deer per day decreased rapidly at the beginning of the season, and then levelled off or increased slightly during the rut, especially on farmland. The number of seen deer increased both with the number of harvesters and hours harvested, but at a diminishing rate. The current practice of "spring counts" was not successful in predicting population changes, probably due to a lack of replication. Indeed, date strongly affected the number of deer seen during spring counts. While "seen deer" seems to be a very promising tool for monitoring population size of red deer, there are some limitations to the practice as implemented for moose Alces alces in Scandinavia due to a more complex relationship with harvesting effort. Our study highlights that the large number of hours harvesters observe wildlife can provide a useful tool for population monitoring. However, the use of such indices may vary between species and according to harvest techniques and should thus be assessed with care before implementation
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Rapporten tar for seg foryngelsesresultatet etter lukkede hogster i barskog innenfor Markagrensen i Oslo og Akershus. Med utgangspunkt i alle hogstmeldinger i dette området i perioden 1992- 1997, ble alle flater hvor det var meldt om at det ble benyttet lukket hogstform plukket ut for en gjenvekstundersøkelse. Med lukket hogstform menes her gruppe-/småflatehogst, kanthogst, bledning, gjennomhogst og plukkhogst. I alt 134 felt med et samlet areal på 1856 dekar ble undersøkt 7-12 år etter avvirkning. Feltene lå i all hovedsak i granskog. Foryngelsen ble registrert på prøveflater, og opplysninger om vegetasjonstype, bonitet, hogst- og foryngelsesform og andre relevante faktorer ble samlet inn for hvert felt. 22 % av arealet var avvirket med flatehogst, selv om feltene var meldt inn som lukkede hogster. 93 % av arealet var forynget med naturlig foryngelse eller med en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Foryngelsesresultatet varierte sterkt mellom flatene, fra under 50 til opp mot 300 granplanter pr. dekar. Omtrent halvparten av flatene hadde under 150 utviklingsdyktige planter (gran + lauv) pr. dekar. Det var generelt få skader på foryngelsen, men omtrent en tidel av flatene hadde større beiteskader. En fjerdedel av feltene hadde en del eller mye konkurrerende grasvegetasjon, mens konkurranse fra øvrig vegetasjon synes lite problematisk. Småflater var den mest brukte hogstformen. Markberedning var brukt på maksimalt 7 % av det takserte arealet. Det var ingen statistisk sikker forskjell i plantetall mellom arealer med og uten markberedning. Vegetasjonstype ga heller ikke utslag for forekomsten av naturlig granforyngelse. Felt med høy jordfuktighet hadde generelt flest planter. Det var et svakt økende granantall med økende bonitet fra G11 til G20. Fordi kravene til plantetall blir strengere ved høyere bonitet, var det imidlertid størst andel tilfredsstillende foryngelse på bonitet G11, og lavest andel på G20. Under de forutsetninger om tilfredsstillende plantetall som er benyttet i rapporten hadde 55 % av arealet tilfredsstillende foryngelse, 28 % delvis tilfredsstillende, og 17 % av arealet ikke tilfredsstillende foryngelse.
Sammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity of young trees established by natural regeneration in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (RSR) was regressed against 27 different laser-derived explanatory variables. The 27 different models were ranked according to their Akaike information criterion score. Each laser variable was then associated with two categories. These were return and type. Within the return and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables strongest correlated to the quantity of small trees could be attributed to last return and density metrics.