Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekter av skogbruk på biologisk mangfold er i dag et viktig tema innen skogforskningen. Vi vet en hel del om artenes biologi, og hvilken type skog og habitater de finnes i. Dette har blant annet gitt mulighet for å registrere og ta vare på arealtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Det vi vet mindre om er hvordan bestandsskogbruket påvirker artenes populasjoner over tid.
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Sammendrag
Lukket hogst vil alltid medføre risiko for vindfellinger. Men den kan reduseres ved valg av bestand, tilpassing av hogstinngrepet og skogskjøtsel i og rundt bestandet. Norskog og Institutt for skog og landskap har gjennomført prosjektet «Vindfellingsfrekvens og trestabilitet ved lukkede hogster». Her har vi analysert 44 lukkede hogster på Østlandet med formål å finne sammenhenger mellom omfang av vindfall og ulike parmetre for inngrepet og bestandet.
Sammendrag
Ett skördaraggregat med sågsvärd och matarhjul gav högst prestation i en avverkning av skogsbränsle. Det hade bättre flerträdshantering än övriga aggregat i studien och tack vare matarhjulen lättare att få ner trädknippena på marken.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.
Forfattere
Rastislav Solár Miroslav Mamo Janka Dibdiakova Jarmila GeffertováSammendrag
A series of comparable specimens of spruce wood were submitted to chemical pre-treatments. Chemical pre-treatments were carried out with diluted sodium hydroxide, or sodium hydroxide and then by hydrogen peroxide, or per-acetic acid. All pre-treatments modified the chemical composition of wood and led to its weight loss. The pre-treatments resulted in a complete deacetylation, and partial delignification of wood and did not cause apparent loss of cellulose. Chemical alterations of the pre-treated spruce wood were markedly reflected in its improved digestibility under conditions of kraft cook. The obtained pulps were characterized with apparently reduced content of residual lignin, lower yield, moderate drop in DP, higher brightness and better optical properties (colour and lightness) of both unbleached and bleached pulps.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag