Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det foregår en historisk stor satsning for å øke kunnskapen om hjorten og hjortens areabruk i Norge. For tida er det flere regionale prosjekter som undersøker hjortens arealbruk med bruk av GPS halsbånd. Det foregår også et forskningsprosjekt som samler og setter de regionale prosjektdataene inn i en større sammenheng. Vi håper på et "kvantesprang" i kunnskapen om hjorten i åra som kommer!
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
I går var flåttproblematikken tema på den årlige landbrukskonferansen som fylket arrangerer. Flåtten kan føre til sykdom både på mennesker og dyr.Problemet med flått er økende, sier Reidar Mehl som har jobbet ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium.For landbruket er også flåtten et problem fordi den fører til at lam får sykdommen sjodogg. Det vil alltid være usikkert hva som er grunnen til at et lam blir borte. Men i Beiteprosjektet 2009 skal en blant annet prøve å finne sammenhengen mellom flåttbåren sykdom og tap av lam.Tapstallene i Møre og Romsdal øker mer enn landssnittet, sier stipendiat Lise Grøva.- Den økende tapsprosenten i Møre og Romsdal gir grunn til bekymring. Så vi driver og nøster opp i dette her med flåttbåren sjukdom og sjukdommen sjodogg nå da. For vi tror den er en viktig fakto bak tapsøkningen, sier Grøva.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Sauebonde og veterinær Kristin Sørheim teller flått på lamma som en del av flåttprosjektet til Bioforsk Økologisk på Tingvoll.Med blodprøver, veiing og avføringsprøver kan hun påvise om lammet er smitta og sjuk av bakterier fra flått. Det er igjen sesong for flått og prøvene blir tatt før sauene skal sendes på fjellbeite.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på ISVC2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på Husdyrforsøksmøtet 2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredragsserie: Hvordan handtere snylteproblematikken i økologisk landbruk? Møter i Bleikvasslia (09.11.2009), Hattfjelldal (10.11.2009), Nesna (09.12.2009) og Herøy (09.12.2009). Arr Norsk Landbruksrådgiving. 09.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Innlegg på forskersamling på Oscarsborg
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
foredrag på Erfaringskonferanse for Beiteprosjektene i 2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Midtseminar på UMB, Husdyrinstituttet.