Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
The semi-individual tree crown approach (semi-ITC) was used to predict crown base heights (CBH) on the level of single crown segments based on airborne laser scanning (ALS) derived metrics. The root-mean-squared-differences (RMSD) on the segment level were smallest for spruce. However, they were larger than the standard deviation of the measured CBH for pine and birch. The RMSD values were also larger compared to other studies. This can in part be explained by the fact that the semi-ITC approach incorporates errors of the segmentation algorithm. As a consequence, all instead of only correctly identified trees were considered in modeling which results in more realistic RMSD values. After aggregating the individual segment predictions to the plot level, the RMSD values were smaller than the standard deviations of the field measurements and comparable to other studies. The relative RMSD values for birch, spruce, pine and all species were 51.61, 35.22, 49.28, and 13.89%, respectively.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
De siste årene har det blitt rapportert om stedvis kraftige angrep av gransnutebiller i foryngelsesfelt på Vestlandet og i Trøndelagsfylkene. Vi ønsket derfor å gjennomføre en undersøkelse av snutebilleskader i felt på Vestlandet og i Trøndelag. Til sammen 50 flater i kystfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble undersøkt høsten 2009. Disse var plantet til i 2008 eller 2009, og det hadde ikke gått mer enn to sesonger siden hogst ved tilplantingen. På hvert felt ble alle kulturplantene på 20 sirkelflater á 20 m2 undersøkt for snutebillegnag og andre skader, og vitaliteten ble bedømt i fire klasser. For hvert felt ble variabler som høyde over havet, flatestørrelse, helling, eksposisjon og plantetype registrert.....
Redaktører
Helmer BelboSammendrag
The OSCAR network was formed in 2005 and includes five Nordic forest research institutes Metla (Finland), Mesäteho (Finland), Skogforsk (Sweden), Skov & Landskab (Denmark) and Skog og Landskap (Norway) and SILAVA (Latvia). The network is open for all relevant research bodies in the Nordic and Baltic countries. OSCAR is one of five virtual centres of advanced research financed by the Nordic Forest Research Cooperation Committee (SNS). The main target of OSCAR is increasing the excellence and critical mass of R&D within the field of forest operations research by integrating research resources and expertise, besides promoting and developing efficient, competitive and environmentally friendly forest operation systems on a joint Nordic basis....
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt “Styrking av vokterhundmiljøet i Troms” skulle bidra til å stimulere bruken av vokterhunder som forebyggende tiltak mot tap av beitedyr til rovvilt i fylket.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.