Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2011, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 1 018 foryngelsesfelt. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden var planting var i 2011 på 52,9 %. Arealer som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse utgjorde 7,7 %, mens såing utgjorde 0,5 % av totalarealet. Areal tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde 27,6 %. Andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse var på 11,4 %. Denne andelen har vært noe lavere de to siste årene sammenlignet med nivået sett over tid. Foryngelsesplikten ble vurdert som oppfylt på 86,9 % av arealet der foryngelsesmetoden er planting, og på 69,2 % av arealet som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Det er imidlertid vurdert å være et behov for oppfølgende tiltak i om lag halvparten av disse arealene, og på en drøy tredjedel av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse. På arealer som ikke er tilrettelagt for foryngelse oppgis at over fire femtedeler av arealet har behov for oppfølgende tiltak. Det er kontrollert 158 skogsbilveganlegg i 2011. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2011. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente og avsluttede takstprosjekter. Takstene omfatter et areal på 4,2 millioner dekar fordelt på 3 959 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 10,4 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiSregistreringer et areal på 100 677 dekar.
Sammendrag
Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).
Sammendrag
Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan Bright Francesco Cherubini Rasmus Astrup Neil Bird Annette L. Cowie Mark J. Ducey Gregg Marland Kim Pingoud Ilkka Savolainen Anders Hammer StrømmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian National Forest Inventory (NNFI) provides estimates of forest parameters on national and regional scales by means of a systematic network of permanent sample plots. One of the biggest challenges for the NNFI is the interest in forest attribute information for small sub-populations such as municipalities or protected areas. Frequently, too few sampled observations are available for such small areas to allow estimates with acceptable precision. However, if an auxiliary variable exists that is correlated with the variable of interest, small area estimation (SAE) techniques may provide means to improve the precision of estimates. The study aimed at estimating the mean above-ground forest biomass for small areas with high precision and accuracy, using SAE techniques. For this purpose, the simple random sampling (SRS) estimator, the generalized regression (GREG) estimator, and the unit-level empirical best linear unbiased prediction (EBLUP) estimator were compared. Mean canopy height obtained from a photogrammetric canopy height model (CHM) was the auxiliary variable available for every population element. The small areas were 14 municipalities within a 2,184 km2 study area for which an estimate of the mean forest biomass was sought. The municipalities were between 31 and 527 km2 and contained 1–35 NNFI sample plots located within forest. The mean canopy height obtained from the CHM was found to have a strong linear correlation with forest biomass. Both the SRS estimator and the GREG estimator result in unstable estimates if they are based on too few observations. Although this is not the case for the EBLUP estimator, the estimators were only compared for municipalities with more than five sample plots. The SRS resulted in the highest standard errors in all municipalities. Whereas the GREG and EBLUP standard errors were similar for small areas with many sample plots, the EBLUP standard error was usually smaller than the GREG standard error. The difference between the EBLUP and GREG standard error increased with a decreasing number of sample plots within the small area. The EBLUP estimates of mean forest biomass within the municipalities ranged between 95.01 and 153.76 Mg ha−1, with standard errors between 8.20 and 12.84 Mg ha−1.
Forfattere
Tor Myking Morten Walløe Tvedt Øyvind Meland Edvardsen Henrik Hallingbäck Ditte Christina Olrik Gunnar Friis Proschowsky Mari Rusanen Sanna Black-Samuelsson Tore SkrøppaSammendrag
Continued flexible exchange of forest genetic resources (FGR) in the Nordic region is important for sustainable forest management and for climate change adaptation and mitigation. For this reason, a high level political initiative identified a need to clarify the legal status of FGR in the Nordic region. The overall aim of this study was to assess whether it is necessary and possible to take legal steps to ensure that FGR remain available for conservation and sustainable use in and between the Nordic countries. A survey of the present situation revealed that although the Nordic countries have different domestic legislation on access to FGR, it has not caused any hinders for exchange. Thus, in effect the situation is quite similar in the Nordic countries. As for the future, it is unlikely that application of patent law and plant variety protection (UPOV) will restrict exchange of FGR, mainly due to the short protection periods of these regulations relative to the long generation time of main forestry tree species. For short rotation tree species, intellectual property rights (IPR) might prove to be more applicable. Concerning international agreements, it is premature to evaluate the effect of the Nagoya Protocol (2010) on access and benefit sharing for FGR, as well as recent FAO initiatives. Based on the current study, no legal steps or action seem necessary. To promote continuing simple exchange of FGR the Nordic countries are recommended to stay involved in those processes where relevant international agreements are debated and developed, facilitate simple procedures for exchange and establish a mechanism for surveillance of biotechnological methods that might increase the use of private property rights on FGR.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med hensyn på volum, tilvekst og biomasse i en hundreårsperiode ut fra definerte forutsetninger om skogbehandling. Vurderte tiltak er økt plantetetthet, endret avvirkningsnivå og økt omløpstid, tynning, uttak av hogstavfall til energiformål, og gjødsling. I tillegg er andre aktuelle tiltak kort omtalt. Det har i hele perioden 1920-1999 vært en økning i stående volum i Akershus, med totalt stående volum i Akershus på 31,9 mill. m3, og årlig tilvekst på nærmere 1,3 mill. m3 i siste fylkestakst (1999). Omregnet til CO2-ekvivalenter utgjør den levende trebiomassen i skog 54,5 mill. tonn, mens årlig brutto tilvekst er på nærmere 1,9 mill. tonn CO2. Hovedeffektene av ulike skjøtselstiltak er sammenstilt i tabellen under. Disse viser at det gjennom økt fokus på en klimarettet skogskjøtsel vil være mulig å øke CO2-bindingen i skogen i vesentlig grad. Gjennom høsting av hogstavfall og økt tynning og gjødsling er det rom for å ta ut et større energipotensiale fra skogen enn det som utnyttes i dag. Tiltak som øker skogproduksjonen vil på sikt kunne gi grunnlag for substitusjonseffekter utover dette, men slike effekter har vi ikke vurdert spesifikt her....