Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Når frisk skog avvirkes før den når hogstklasse 5, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Vi har i dette prosjektet kartlagt motivene for tidlig hogst med tre undersøkelser rettet mot hhv. skogeiere, kommunale skogmyndigheter (skogbrukssjefer) og lokale virkeskjøpere (skogbruksledere). Skogeierundersøkelsen indikerer at høy virkespris, gode driftsforhold og dårlig skoghelse generelt er viktige motiver for skogsdrift. Ved tidlig hogst var skoghelseproblemer, nabodrift, og arealbruksendring de hyppigste motivene for hogsten. I Trøndelag og Nord-Norge var omdisponering motivet for tidlig hogst i 50-60% av disse tilfellene, som var langt hyppigere enn i resten av landet. Skogbrukssjefene angir at 45% og 20% av skogen som avvirket i hhv. hogstklasse 3 og 4 blir omdisponert, først og fremst til jordbruksformål. Skogkurs’ tapskalkulator for tidlig hogst er et nyttig verktøy for å bistå både skogeier og rådgiver i vurderinger av de økonomiske effektene av ulike hogsttidspunkt. Men den forutsetter at skogen har en «normal» utvikling. For vurdering av om hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse 5 gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på. Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.
Forfattere
Binbin Xiang Torben Peters Theodora Kontogianni Frawa Vetterli Stefano Puliti Rasmus Astrup Konrad SchindlerSammendrag
Panoptic segmentation is the combination of semantic and instance segmentation: assign the points in a 3D point cloud to semantic categories and partition them into distinct object instances. It has many obvious applications for outdoor scene understanding, from city mapping to forest management. Existing methods struggle to segment nearby instances of the same semantic category, like adjacent pieces of street furniture or neighbouring trees, which limits their usability for inventory- or management-type applications that rely on object instances. This study explores the steps of the panoptic segmentation pipeline concerned with clustering points into object instances, with the goal to alleviate that bottleneck. We find that a carefully designed clustering strategy, which leverages multiple types of learned point embeddings, significantly improves instance segmentation. Experiments on the NPM3D urban mobile mapping dataset and the FOR-instance forest dataset demonstrate the effectiveness and versatility of the proposed strategy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vilde Lytskjold Haukenes Johan Asplund Lisa Åsgård Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Mikael OhlsonSammendrag
Fire in the boreal forests emits substantial amounts of organically bound carbon (C) to the atmosphere and converts a fraction of the burnt organic matter into charcoal, which in turn is highly refractory and functions as a long-term stable C pool. It is well established that the boreal forest charcoal pool is sufficiently large to play a significant role in the global C cycle. However, there is a need for spatially representative estimates of how large proportions of the forest floor C pool are made up of charcoal across different plant communities in the boreal forest ecosystem. Thus, we have quantified the amounts of C separately in charcoal and the organic layers of the forest floor across fine spatial scales in a boreal forest landscape with a well-documented fire history. We found that the proportion of charcoal C made up an average of 1.2% of the total forest floor C, and the charcoal proportions showed a high small-scale spatial variability and were concentrated in the organic–mineral soil interface. Proportions of charcoal C decreased with increasing time since last fire. Deeper soils, denser soils, and local concave areas had the highest proportions of charcoal C, whereas historical fire frequencies and current differences in vegetation did not relate to the proportions of charcoal C.
Sammendrag
Denne rapporten er del 2 av: Skogressurser i Norge - Status og framtidsscenarier. I foreliggende rapport “Skogressurser i Norge, status og framtidsscenarier for 6 regioner” presenterer vi først status for skogressursene pr. 2017 (kapittel 3-5) og historisk utvikling av ressursene (kapittel 6 og 7). Vi har undersøkt hvordan arealfordeling av bonitet og skogtyper og skogvolum og tilvekst fordeler seg på hogstklasser. I tillegg viser vi hvordan skogarealet, tilvekst og skogvolum fordeler seg på arealer der skoglovgivningen og sertifiseringsordninger krever at det må tas særskilte hensyn ved hogst (hensynsarealer, kapittel 3.2). Historisk utvikling av skogressursene er presentert for arealutviklingen for hogstklasser tilbake til år 1990, skogvolum og tilvekst tilbake til år 1925 og skogavvirkning tilbake til år 2000. I kapittel 9 og 10 presenterer vi 9 framtidsscenarier (prognoser) for mulig avvirkning/balansekvantum, tilvekst- og volumutvikling 100 år frem i tid gitt ulike forutsetninger for skogens alder ved hogst, foryngelse og ungskogpleie. I kapittel 11 vises en sammenligning av de ulike scenariene som er estimert for hver region. Oversiktene for skogressursene (referanseår 2017) og framtidsscenariene er basert på takseringer av Landsskogtakseringens permanente prøveflater for perioden 2015-2019. Prognoseverktøyet SiTree er benyttet til å estimere balansekvantum for de 9 framtidsscenariene. Vi fant at prognoser med like driftskostnader, men med varierende skogkulturinnsats, hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men hadde effekt på treslagssammensetningen i tilgjengelig skogvolum, tilvekst og volumutvikling i produktiv skog. Varierende forutsetning om hogstalder hadde også effekt på utviklingen av skogressursene og på balansekvantumet.