Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jyrki Jauhiainen Juha Heikkinen Nicholas Clarke Hongxing He Lise Dalsgaard Kari Minkkinen Paavo Ojanen Lars Vesterdal Jukka Alm Aldis Butlers Ingeborg Callesen Sabine Jordan Annalea Lohila Ülo Mander Hlynur Óskarsson Bjarni D. Sigurdsson Gunnhild Søgaard Kaido Soosaar Åsa Kasimir Brynhildur Bjarnadóttir Andis Lazdins Raija LaihoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Wood modification using polyesterification of sorbitol and citric acid is a novel environmentally friendly strategy for wood protection improving its dimensional stability and acts against fungal deterioration. Inelastic Raman scattering is sensitive to the molecules of high polarizability and both lignocellulose and aliphatic esters formed during the treatment are polar. Therefore, in the present study, the quality control of the treatment using a handheld Raman spectrometer equipped with 830 nm laser is suggested as a rapid and reliable approach. Raman spectra from six wood modification levels (resulting in different weight percent gain, WPG) of three different wood species (Silver birch, Scots pine and Norway spruce) as well as three sample preparation strategies (intact, sanded and milled wood samples) were collected, and further analyzed using a chemometric method. Best performing models based on Powered Partial Least Squares Regression predicted the WPG level at R2 = 0.85, 0.95 and 0.98 for birch, pine and spruce, respectively. In addition, a clear separation between hard and soft wood species was also captured. Especially for softwood species, the sample preparation method affected the model accuracy, revealing the best performance in milled material. It is concluded that by using handheld Raman spectrometer it is possible to perform accurate quality control of wood modified by polyesterification of citric acid and sorbitol.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite på oppdrag av Grenland Landbrukskontor i 2022-2023. Det rikeste beitetilbudet var i sørøst, mens nord var spesielt fattig på buskbeite, og sørvest mer furudominert og variabel. I rapporten er regionen delt inn i Nord, Vest og Sør. Særlig Vest hadde høy dekning av blåbærlyng, mens Sør skilte seg ut med høy dekning av høge urter og bringebær. Også Nord hadde bra dekning av blåbærlyng, men lite annet attraktivt feltsjiktbeite. Vi fant lavere enn forventet tetthet av trær i beitehøyde (30-300 cm) i alle delområdene. Takst etter samme metodikk i Kjose i 2005 indikerer at både tetthet av beitetrær og ubeita skudd-cm/tre har gått ned, til tross for yngre skog i dag. Det skyldes trolig høyt beitepress fra hjortevilt, og skogskjøtsel over tid. Se anbefalinger i utvidet sammendrag. Vi har beregnet at det er mat til maks 0.6 elg per km2 (vinterbestand) i Nord og Vest, og 1.3 per km2 i Sør. Dette er et maks optimistisk anslag, gitt at beiteplantene ikke hadde vært kuet, og hvor det må gjøres fratrekk for hjort. Et svært grovt anslag er at hjorten tar 30-50% av bæreevnen i Nord og Vest, og 15-25% i Sør. De siste 5 årene har beregnet tetthet av elg i snitt vært 0.6-0.9 elg/km2 i Grenland som helhet. Uten mer presis kunnskap om hjortens beiting er det vanskelig å si hvilken tetthet av elg som vil bidra til å friskmelde beitene. Et friskmeldt beite er en nødvendighet, men ingen garanti, for elg i god kondisjon. Elg har også andre og økende utfordringer som kan svekke kondisjonen, som et varmere klima, men beitene er fortsatt en viktig brikke i puslespillet av faktorer som bidrar til den vedvarende dårlige kondisjonen på elg i Grenland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag