Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.
Sammendrag
Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den omhandler vurderinger av hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på de hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og risiko for avrenning av pesticider i ulike kulturer. En viktig del av rapporten har også vært å gi råd om miljøoptimalisering for ulike driftsformer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og fra et forurensningsmessig synspunkt er det derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Det foreslås likevel at en ut fra almenne hensyn ikke lar beitedyr få direkte tilgang til vannkanten. På jord som er klassifisert i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 bør det ikke høstpløyes. Miljøoptimaliseringstiltak for de ulike produksjoner med tanke på å redusere avrenning fra husdyrgjødsel, pesticider og næringsstoffer er nærmere beskrevet i rapporten. Disse tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av miljøplanarbeidet framover. Det er ikke gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Det foreslås å ha jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, regler, påbud, tilskuddsordninger etc. Dersom det blir store endringer eks i husdyrholdet gir rapporten råd om husdyrgjødselhåndtering; lagring og hygienisering av gjødsla før spredning, råd om hvilke arealer som bør unndras fra spredning etc, utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt eks ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet til Eikeren oppstrøms Bergsvannet og gir råd om mulige restriksjoner innen husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra søyleforsøk i klimaregulert rom hvor filtermaterialene skjellsand, Leca lettklinker og perlitt ble undersøkt i en periode på 200 dager. Korngraderingen var relativ lik og tilsvarte grovsand. Forsøket ble belastet med slamavskilt husholdningsavløp. Den hydrauliske belastningen var 400 og 600 l/m2?d. Vannet ble tilført søylene med peristralpumpe hvert 30. minutt. Formålet med laboratorieforsøket har vært å finne forfiltermedier som fungerer tilfredsstillende ved høye belastninger, både hydraulisk og rensemessig. Resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell i resultatene mellom de tre ulike filtermediene. Renseevne var følgende: SS 90%, organisk stoff (BOF, TOC) 75-80%, total nitrogen 5-10%, nitrifikasjon 75 85% etter 4 uker, total fosfor 30 70% (avtakende mot slutten). Forsøket indikerer at dersom det oppnås en jevn fordeling av avløpsvannet på filterflaten av et porøst filtermedium tilsvarende fingrus og det benyttes en utjevningstank med støtbelaster og programmerbar logisk styring (PLS) så kan filteret belastes opp til 400-600 l/m2?d i kortere perioder (inntil 180 dager i året). Forsøket er gjennomført under relativt ideelle forhold i et forsøkslaboratorium uten variasjon i f.eks. temperatur (9ºC) og størrelse på dosene. Ved overføring av resultatene til fullskala filteranlegg anbefales det inntil videre at den hydrauliske belastningen maksimalt er 300 500 l/m2?d dersom formålet er god BOF reduksjon (>75%) og høy nitrifikasjon. Kompakte forfiltre med støtbelastning kan benyttes til forbehandling før infiltrasjon, våtmarksfilter eller som eget biologisk rensetrinn.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Bach Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove MollandSammendrag
Det foreslås at prosedyren for kapasitetsberegning av biologisk klosetter i henhold til Miljømerking av avløpsfrie klosetter forenkles. Kapasiteten til å fordampe vann (væskekapasiteten) måles ved å fylle klosettet med fuktig torv, belaste det med kunstig urin og måle endring i klosettets totalvekt eller volumendring av væske i klosettet. Faststoffkapasiteten vurderes ut fra målinger av lagringsvolumet av fast avfall (torv) og derav beregnet oppholdstid. Forslaget medfører en reduksjon i kostnadene med testing av klosettene på i størrelsesorden 40%. Dette vil antakelig gjøre testen mer attraktiv for produsentene og få flere biologiske klosetter kvalitetsmerket.
Sammendrag
Denne håndboka beskriver hvordan nytt terreng skal bygges på Fornebu, med tanke på at en skal sikre at grøntanleggene skal få gode betingelser for plantevekst. Ved opparbeiding av grøntområder er komprimering av løsmasser og vekstjord ved anleggstrafikk en av de mest kritiske faktorene for grøntanleggsplantenes vekstmuligheter og trivsel. Derfor er det angitt krav til hvordan transporten av masser skal skje og hvilke maskiner som skal brukes til å planere ut masser. Denne håndboka skal tjene som mal for hvordan terrengoppbyggingen på Fornebu skal skje, og fungere som rettleder ved anleggskontroller.
Del av bok/rapport – Innhold av mikroorganismer i startfasen av kompostering med kalk.
Roald Sørheim
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag