Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Effects of composting on survival and reproduction of the potato cyst nematode (PCN) Globodera rostochiensis were investigated in 150-liter pilot scale reactors. Small bags containing cysts of PCN were incubated in organic waste and composted for 8, 15 or 29 days. Temperatures in the areas close to the cyst bags were monitored. Survival, measured by hatching, was reduced by 99.9% already after 8 days of composting and at 29 days no hatching was recorded. A few eggs, however, still hatched after being composted for 15 days and exposed to temperatures higher than 60°C for several days. Maximal temperatures and thermal exposure time as such could not explain the hatching pattern of PCN, so other factors are likely to be involved in causing lethality. PCN failed to reproduce after 8 days of composting with temperatures reaching a minimum of 50°C during the period. Hence, eight days of composting where all material have reached a temperature of minimum 50°C during the period, could be regarded as a satisfactory method for sanitation of PCN.
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Jeanne Perceval Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Randi Bolli Tore Sveistrup Jens KværnerSammendrag
Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.
Foredrag – The fate of glyphosate in Norwegian soils
Marit Almvik, Ole Martin Eklo, Randi Bolli, ...
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2005 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). Disse tre programmene organiserer omfattende måleprogrammer på luft, vann, jord, skog og annen vegetasjon og akvatisk og terrestrisk fauna. Her presenteres en kortfattet og samlet oversikt over de viktigste resultatene fra de tre overvåkingsprogrammene. For en grundig dokumentasjon om gjennomføring og resultater henvises til rapportene som denne rapporten baserer seg på.
Forfattere
Dan Aamlid Kjell Andreassen Gro Hylen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
I 2005 ble kronetettheten redusert med 1,1% for gran og 1,6% for furu landet sett under ett, og nedgangen var tydeligst i Agderfylkene og i Oppland. For bjørk økte derimot kronetettheten med 1,3% sammenliknet med året før. Kronefargen forbedret seg for gran og bjørk med færre misfargede trær i Norge. Unntaket var Agder og Østlandet der det var en økning i misfargede grantrær. For furu var andelen gule og misfargede trær uendret. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for misfarging. Avdøingen var omtrent to promille hos furu, mens den var i overkant av tre promille for gran og bjørk. Denne avdøingen må betraktes som normal, og igjen er det de eldste trærne som er mest utsatt og har høyest dødelighet. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også trærnes økte alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Forhøyede nitratkonsentrasjoner ble funnet i jordvann ved Lardal. Det er usikkert hvilken betydning dette har, og vil bli fulgt opp fremover.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Snilsberg Ola Nordal Carl Amundsen Ketil Haarstad Thomas Hartnik Trond Mæhlum Torsten KällqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fosforbindingsegenskapene til de to filtermaterialene Filtralite-PTM og Fosen skjellsand er blitt sammenlignet i et pilotskala-anlegg. Anlegget bestod av to kar i plexiglass (3m x 0,8m x 0,29m), ett for hvert materiale. De to karene ble tilført en kunstig P-løsning (6 mg P l-1) i 18 måneder. Fosforkonsentrasjonen i innløp, utløp og i grunnvannsrør jevnt fordelt i karene ble målt igjennom hele forsøksperioden. Mengden akkumulert total P (TP) ble målt i prøver fra filtermaterialet ved forsøkets slutt. Resultatene viser at TP i første del av karet var mye høyere for Filtralite-PTM enn for Fosen skjellsand, henholdsvis 4000 og 330 mg P kg-1. Dette tilsvarer 2000 og 330 g P m-3 filtermateriale. I begge karene sank konsentrasjonen av TP mot utløpet. De første 0,9 m av karet med Fosen skjellsand var mettet med P, mens bare 0,3 m av karet med Filtralite-PTM var mettet. Resultatene viser også at for å beregne en realistisk levetid for et filteranlegg, må en gjennomsnittelig bindingskapasitet (basert på målinger av TP i materi-alprøver fra hele anlegget) brukes. Dette fordi bare materialet i de fremre deler av et anlegg vil ha oppnådd maksimal bindingskapasitet når utløpskonsentrasjonen er høyere enn kravet (ofte satt til 1 mg P l-1). En slik gjennomsnittlig bindingskapasitet bør baseres på målinger av TP i materiale fra et anlegg der utløpskonsentrasjonen nettopp har nådd 1 mg P l-