Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Vannprøvetaking ved overvåkning av avrenning fra landbruksarealer har vært gjort ulikt i de Nordisk land. Behovet for å se på hvor store forskjeller i estimering av næringsstofftransport som de ulike prøvetakingsstrategiene gir, var bakgrunnen for dette prosjektet. I tre bekker i Sør-Norg ble det foretatt sammenlignende studier av tre prøvetakingsopplegg: ukentlige vannføringsproporsjonale blandprøver, ukentlige tidsproporsjonale blandprøver og stikkprøver. De ulike prøvetakingsstrategiene ga mer like utslag for nitrogen enn for fosfor og suspendert materiale. Stikkprøver fanget i mindre grad opp høye konsentrasjoner av fosfor og suspendert materiale i flomsituasjoner enn blandprøvemetodene, og ga følgelig underestimering av stofftapet. Blandprøver uttatt proporsjonalt i forhold til vannføringen ga mest pålitelige resultater både i perioder med høy og med liten vannføring. Vannføringsproporsjonal prøvetaking ble derfor anbefalt for videre studier av vannkvalitet i landbruksområder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.
Sammendrag
Based on testing of 43 varieties from 2003 through 2006, this report gives recommendations for selection of turfgrass varieties for putting greens on golf courses with various resources and in various parts of Scandinavia.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foreløpige resultater fra et nytt Bioforsk-prosjekt viser: - Tilførsel av nitrogenrik organisk gjødsel før såing gir raskere etablering, men kan ikke erstatte hyppig tilførsel av mineralgjødsel seinere i vekstsesongen. - Organisk gjødsel eller biostimulanter hemmer ikke angrep av Pythium eller snømugg i etableringsåret. - Liten eller ingen effekt av biostimulanter på greenkvaliteten.
Sammendrag
Med gode forgrøder og rikelig tilgang på husdyrgjødsel er det mulig å oppnå gode avlinger av høsthvete, også i økologisk landbruk. Forsøka viser at høsthveten bør gjødsles med 3 tonn blautgjødsel (9 kg total-N) pr daa ved vekststart og deretter overgjødsles ved begynnende strerkningsvekst og/eller begynnende skyting. Størst proteininnhold, i middel 9.85%, ble oppnådd ved å kutte ut delgjdslinga ved begynnede strekningsvekst og heller gjødsle med 3 kg N/daa i tørka kyllinggjødsel (Groplex 8-2-5) ved begynnende skyting.
Sammendrag
Foreløpige resultater fra prosjektet viser: - Hundekvein – Agrostis canina er et alternativ til krypkvein på golfbaner med høyt budsjett og ambisjonsnivå. ’CIS AC1’ (’Villa’) er en lovende sort både i nordlig / kontinental og sørlig / kystnær klimasone. Hundekvein bygger mye filt og må stelles deretter. - Innen krypkvein – Agrostis stoloniferera skiller den norske sorten ’Nordlys’ seg ut med klart best vinterherdighet. Andre sorter med godt helhetsinntrykk er ’Bueno’ og ’Penncross’ i nordlig / kontinental sone og ’Independence’ og ’Penn G1’ i sørlig / kystnær sone. - Av engkvein - Agrostis capillaris, er ’Jorvik’ en lovende sort i begge klimasoner. Frøblandinger av rødsvingel/engkvein til greener i innlandet / nordlig klimasone bør i tillegg inneholde en norsk engkveinsort, for eksempel ‘Leirin’. - Av rødsvingel - Festuca rubra synes ’Kiruna’ (uten utløpere), ’Cezanne’ og ’Baroyal’ (begge korte utløpere) å være gode valg for golfgreener i hele Skandinavia. Av sorter uten utløpere kan disse kompletteres med ’Calliope’ og ’Center’ i sørlig / kystnær klimasone, og ’Soberana’ og ’Bargreen’ i nordlig/ kontinental sone.
Sammendrag
Etter tresking av frøeng av sauesvingel bør stubben avpusses dersom den er lengre enn 10 cm. I tjukk frøeng er det best om stubben fjernes, men i tynn førsteårseng kan en la den ligge for å hindre spiring av nytt ugras. Forutsetningen er at den avpussa stubben er jamt spredt i frøenga. I engåra bør høstgjødsling med 4-5 kg N/daa utsettes til månedsskiftet september/oktober.
Sammendrag
Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.
Sammendrag
Ett forsøk med vekstregulering til Nordlys krypkvein gav sikre utslag for legde, plantehøyde, avrensprosent og tusenfrøvekt, men ikke for frøavling. Inntil flere data foreligger vil anbefale av frøeng av krypkvein vekstreguleres med 133 ml/daa CCC 750 pluss klebemiddel (eller tilsvarende dose av annet CCC-preparat) ved begynnende strekningsvekst.