Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Marianne Stenrød Gro Hege Ludvigsen Gunnhild Riise Helge Lundekvam Marit Almvik Kirsten Tørresen Lillian ØygardenSammendrag
Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.
Forfattere
Erik Trømborg Anders Nielsen Erling Thuen Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden Øystein Holand Svein Jarle Horn Vincent Eijsink John Morken Petter H Heyerdahl Hanne Kathrine Sjølie Birger Solberg Lars Bakken Trine Aulstad Sogn Tormod Briseid Arne Grønlund Simen Gjølsjø Bjørn Langerud Nicholas ClarkeRedaktører
Hans Fredrik HoenSammendrag
Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk i mai 2007 i oppdrag fra Norges Forskningsråd å kartlegge og beskrive kunnskapsstatus og forskningsbehov knyttet til bioenergi og klimagasser fra landbruket (jord, skog og utmark). Utredningen beskriver i korte trekk dagens status og hovedutfordringer når det gjelder produksjon av bioenergi og utslipp/binding av klimagasser i landbruket, og peker på sentrale forskningsbehov og forskningsoppgaver som kan bidra til å møte disse utfordringene. Rapporten er basert på bidrag fra forskningsmiljøene på Campus Ås.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The control of Alopecurus geniculatus, Poa annua and Poa trivialis using iodosulfuron (Hussar/Hussar OD) was investigated in field experiments in the seed harvest year in timothy (Phleum pratense), and in the sowing year and seed harvest year in smooth meadow-grass (Poa pratensis) and red fescue (Festuca rubra). Iodosulfuron (10 g a.i. ha-1) usually had good effect on Poa trivialis and Alopecurus geniculatus. As for Poa annua the effect on seed contamination was better than on weed coverage in the field. Early application improved weed control in the seed harvest years, and iodosulfuron was shown to perform well at low temperatures. The herbicide often delayed timothy development, but caused seed yield reduction only in two out of eight experiments, both with moist soil at treatment. The visual damage increased with increasing rates and use of additives (alcoholetoxylate or rape oil). A questionnaire investigation among timothy growers in 2004 showed that farmers using Hussar had 43% lower contamination of P. trivialis in cleaned seed yield and 20% lower yield than the farmers not using Hussar. In some trials in timothy and smooth meadow-grass, the new formulation Hussar OD gave slightly more damage than the old formulation Hussar. While well-established timothy crops seem to tolerate some visual damage without seed yield reduction, the risk of yield reduction in first year crops can usually be avoided by splitting the application into 5 g a.i. ha-1 at 14 days intervals. In smooth meadow-grass and red fescue established without cover crop, repeated applications of 5 g a.i. ha-1 in the sowing year resulted in better control of P. annua and significant seed yield improvements compared to application only in the seed harvest year. Both Hussar and Hussar OD have off-label approvals for members of the Norwegian Seed Growers Association.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2006
Forfattere
Ø. Kaste Marianne Bechmann Jens Kværner P.T. Mørkved Anne Kristine Søvik Bjørn Kløve Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva. Det ble tatt ut stikkprøver i bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder i perioden oktober 2004 til oktober 2005. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Vannprøvene er analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Avrenningsmålinger fra Skuterudbekken i Ås er brukt for å beregne fosfortap i bekkene. Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 μg/L til 930 μg/L. Den årlige middelfosforkonsentrasjonen i 12 av de 14 bekker ligger over maksimumsmiljømålet på 50 μg/L. Beregningen av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom stikkprøver. Tapene fra nedbørfeltene varierer mellom 11 og 240 g P/daa. Basert på disse nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober 2005. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden 1994-2004 (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer dette at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor/år. I tillegg kommer fosfortap fra nedbørfeltet til Mosseelva som utgjør ca 0,4 tonn fosfor/år.