Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen John Ingar Øverland Stein Kise Jørn K. Brønstad Trond Olav Pettersen Ove HetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I middel for to forsøk i frøeng av sauesvingel ble det i 2007 oppnådd 16 % meravling ved sprøyting med en tankblanding av vekstreguleringsmidlet CCC 750 (267 ml/daa) og soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst eller litt seinere. Vi trenger resultater fra minst ett år til før vi kan tilrå off-label godkjenning av noen av disse preparatene i sauesvingel.
Sammendrag
Tre års forsøk har vist inkonsistente resultater for sprøyting med Moddus i frøeng ev kvitkløver. I sum for forsøka kan vekstregulering ikke anbefales. Forsøka har bekreftet at frøeng av kvitkløver bør insektsprøytes. Pr. dato er bare pyretroider, for eksempel Fastac i dosen 40 ml/daa, tillatt til denne sprøytinga. Optimal sprøytetid er like før begynnende blomstring.
Sammendrag
I middel for to forsøk i 2007 ble det oppnådd mer kompakte planter og usikre meravlinger for vekstregulering i frøeng av alsikekløver, mest etter sprøyting med dosen 30 ml/daa på knoppstadiet. Flere forsøk er nødvendig før å kunne gi sikre råd om vekstregulering i alsikekløver.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari Bysveen Åsmund Langeland Åge Susort Anne Steensohn Ove Hetland Åsmund ErøySammendrag
Konklusjon Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker økning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårsenga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca.15.juni og ca. 5.aug. I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materialet, med delvis kompensasjon i form av husdyrgjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbakeføring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår. Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal utnyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrproduksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca 25.juli og 25.aug) eller tre slåtter (10.juni, 5.aug og 25.sept).
Forfattere
Janneche Utne Skåre Christiane Kruse Fæste Helle Katrine Knutsen Jan Alexander Augustine Arukwe Trine Eggen Gunnar Sundstøl Eriksen Kari Grave Amund Måge Anders RuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas ClarkeSammendrag
Bruk av skogressurser til bioenergi er tenkt å bidra til en bærekraftig utvikling. Imidlertid kan økt uttak av biomasse, ha uheldige effekter på skogøkosystemet. Dette gjelder spesielt fjerning av greiner og topper. Det kan altså bli en konflikt mellom behovet for bruk av bioenergi og en bærekraftig langsiktig skogforvaltning, og det kan bli nødvendig å sette inn tiltak for å løse problemet. Uttak av biomasse fjerner næringsstoffer. Trær innholder store mengder næringsstoffer, og de trenger disse næringsstoffene for å vokse. Fjerning av trær under hogst innebær også fjerning av næringsstoffene som finnes i trærne. Med en mer intensiv fjerning av biomasse, kan store mengder næringsstoffer blir fjernet. Dette betyr at det blir mindre mengder næringsstoffer igjen i skogen for den neste generasjonen trær. Forsøk med fjerning av greiner og topper har ofte, men ikke alltid, ført til redusert tilvekst i den neste generasjonen, sammenlignet med situasjonen da greiner og topper ble liggende igjen...
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2007 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” og “Program for terrestrisk naturovervåking”.
Sammendrag
Over the last decades the forestry sciences have been opened for new topics and methods. In addition to traditional forestry topics they have participated in environmental and ecosystem research. So far this type of research has been perceived as “applied”. From the modelling perspective there has been a misunderstanding among the participating disciplines of the character of knowledge being applied. Here we introduce two types of models of forest utilization and discuss their possibilities and limits for forestry sciences. The first perspective of forests is the one dominating in modelling today and in forestry sciences. It has been adopted from physics. The second perspective of forests has implicitly been adopted in the past for pragmatic reasons.