Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Bioforsk gjennomførte det strategiske instituttprogrammet: Transport og retensjon av forurensninger i små nedbørfelt- effekter av hydrologiske prosesser (2002- 2006 ). Dette var nært knyttet til miljøalliansens Felles SIP: Nedbørfeltforvaltning av store vassdrag, begge med finansiering av Norges Forskningsråd. I denne rapporten gis det en oversikt over aktiviteter og resultater fra delprosjektet "Romlig skalering av vassdragsinfromasjon" som omhandlet skalering og modelleringsarbeid. Oppskalering eller nedskalering er en nødvendig del av all modelleringsaktivitet, men fokus i denne rapporten er først og fremst knyttet til oppskalering av observasjoner enten til nedbørfelt skala (km2), skifte skala (ha), eller våtmarksfilter skala (m2). Rapporten gir en oversikt over geostatistisk faglitteratur og spesielt tema som er knyttet til heterogenitet og usikkerhet. Den omhandler prosesser som er viktig å studere i ulik skala når det gjelder avrenning fra dyrka mark i Norge. Det er gitt en oversikt over momenter fra lovgivningen i EU (EU Vanndirektiv ) der skalering av informasjon er en nødvendig forutsetning, men der dette ofte gjøres på en svært forenklet måte. Det referes i rapporten til eksempler på ulik metodikk for å beregne diffuse utslipp til overflatevannkilder i Europa dokumentert i EUROHARP prosjektet, som Bioforsk var en del av.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Hobølelva inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1997. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav Lode Ole K. FladbySammendrag
Overvåkingen av Lierelva inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1997. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider.
Sammendrag
It is generally recommended that solutions for the treatment of wastewater and toilet waste is based on a detailed knowledge of the local physical and natural conditions as well as socio-economical factors and socio-cultural factors. Based on experience from previous comparable projects the following components are recommended: " The systems should be build as large as possible based on local natural/financial resources " Infiltration systems are preferred if local soil is usable and local water resources are protected " A combination with pre-treatment, compact filtering and extensive filtering in wetlands or peat filters Based on experience from previous comparable projects the following components might also be recommended given a local acceptance: " Urine separating toilets without water/low water consumption " Separate collection of urine in tanks to be stored and reused or safely disposed off " Toilet solid waste to be stored in separate tanks and co-treated with other organic waste fractions " Separate treatment of greywater and urine in extensive infiltration or filter systems These systems makes it possible to a safe, odour free and recycling waste and wastewater treatment without creating unacceptable loads on the environment or risks to human health. Infiltration systems depend on local soils and previous use of ground water.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra 2004/2005 tydet på at lokale forurensningstilførsler har større effekt enn tidligere antatt. Undersøkelsene av lokale tilførsler har fortsatt i 2006 med undersøkelser av fosforkonsentrasjoner i 8 bekker i nedbørfeltet til vestre Vansjø og Mosseelva. De 8 bekkene ble valgt ut blant de 14 bekker som ble undersøkt i 2004/05. Resultatene for 2006 understøtter resultatene for 2004/05. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 er omlag lik som tilførslene i 2004/05, når det tas hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor normalisert i forhold til avrenning. De aktuelle fosfortilførslene i 2006 var betydelig høyere enn for 2004/05 på grunn av mye nedbør og avrenning. Totalt 4,5-5 tonn fosfor ble tilført fra det lokale nedbørfeltet i 2006. Fosforkonsentrasjonene i de 8 bekkene ligger betydelig over miljømålet på 50 μg TP/L. For de 7 jordbruksbekkene som er med i årets undersøkelser, varierer jordbruksandelen i nedbørfeltet fra 12 til 91 %. I tillegg er det gjennomført undersøkelser i en bekk som drenerer et boligfelt i Moss. Nedbørfeltene med den største andel jordbruksareal (85-91 %) ligger mellom raet og Vansjø og har de høyeste konsentrasjonene (200-500 μg TP/L). Feltene på nordøst siden har fosforkonsentrasjoner mellom 100 og 140 μg TP/L. I forhold til fjorårets konsentrasjoner er det ingen endringer i konsentrasjonene i 2006 i 7 av de 8 bekkene, mens det i Støabekken 1 har vært en halvering av fosforkonsentrasjonen. For å nå miljømålet er det anslått at fosfortapene fra jordbruksområdene må reduseres med om lag 75 % i forhold til dagens nivå.
Sammendrag
Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995
Sammendrag
Rapporten presenterer en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og eventuelle kunnskapsmangler vedrørende effekter av tiltak som er aktuelle på jordbruksarealer i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Aktuelle tiltak i nedbørfeltet til vestre Vansjø omfatter i hovedsak 1) erosjonshindrende tiltak, 2) tiltak som fører til redusert fosfornivå i jorda og 3) rensetiltak. Bakgrunnen for gjennomgangen av effekter av tiltak mot fosfortap på jordbruksarealene er undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og 2006 og som viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø betyr mer enn tidligere antatt for vannkvaliteten i innsjøen. I rapporten er det prioritert tiltak som forventes å ha den største effekt i dette nedbørfeltet samt tiltak som har den best dokumenterte effekt. Det er foreslått ulike tiltak og tiltakspakker og effekter av ulike tiltak er beregnet i forhold til dagens drift i vestre Vansjøs nedbørfelt. Kostnader for de ulike tiltak er også angitt, men grunnlaget for beregning av kostnadseffektivitet er noe mangelfullt og det er behov for nye beregninger (se Sammendrag side 7).
Forfattere
Hans Geir Eiken Siv Grete Bjervamoen Martin Smith Henrik Brøseth Steinar Wikan Lars Jensen Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Norges fem nordligste fylker ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av ekskrementer og hårprøver. Totalt ble det analysert 750 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 720 prøver samlet inn i 2006, mens resten var fra tidligere år. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens i Trøndelagsfylkene ble det i tillegg samlet inn prøver om høsten av elgjegere. Resultatet fra DNA ekstraksjonen gav 34% fungerende prøver, med stor variasjon for ulike fylker (10-50%). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert to ganger med seks ulike mikrosatellitt markører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) og en kjønnstest. For 2006, gav DNA identifisering 71 ulike individer, med en overvekt av hannbjørner (62 %). Rapporten inneholder også analyse av hårprøver fra Sør-Varanger i 2005, samt noen andre 2005 prøver fra andre områder. En gjentatt analyse av 166 faesprøver fra Øst-Finnmark i 2005 ble også utført. Videre er innsamlingen av prøver i ”Midt-Norge” (Trøndelagsfylkene og Nordland-sør) analysert, og et bestandsestimat for regionen gav et estimat på 35 individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner og feilkilder, og videre arbeid blir diskutert.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn Molteberg Åge Susort Anne Steensohn Frank Enger Palle HaalandSammendrag
Twelve fertilizer/biostimulant products or product families were compared with mineral fertilizer in three two-year trials on USGA greens and sand-based football fields in southern Norway. Within each trial, all treatments were received the same amount of total nitrogen per year. Substitution of some of the mineral fertilizer with Gro-Power® improved turfgrass quality in one trial. Otherwise, the organic fertilizers and biostimulants producted results that were equal to or inferior to the control treatment. In conclusion, fertilization of sand-based golf greens and football fields ought to be based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can, at best, be supplements to such a fertilizer program.