Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
The report tests the method for assessing osmotic power potential (developed by Bioforsk, SINTEF and NIVA). The method was found useful in practice and the potential for power production in the Trøndelag counties have been calculated. For more information on the project, please contact Statkraft.
Forfattere
Eva Skarbøvik E Sivertsen A Staalstrøm J Molvær Annelene Pengerud Nils-Otto Kitterød K EngelandSammendrag
A method to assess osmotic power potential has been developed by Bioforsk, SINTEF and NIVA, on commission for Statkraft. For further information on this report, please contact Statkraft.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). I forbindelse med arbeidet ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra Fylkesmenn, Landbrukskontoret, Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensingstilsyn og Statens landbruksforvaltning. Den offisielle nettsiden for gjennomføringen av Rammedirektivet for vann (RDV) i Norge er Vannportalen. På Vannportalen er det link til Hovedveilederen for tiltak, som gir en komplett gjennomgang av alle prosedyrer, rollefordelinger og tidsfrister for gjennomføring av tiltaksplaner.
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Laboratory scale experiment on survival of Escherichia coli (E. coli) in samples of filter media used in constructed wetlands (CWs) treating domestic wastewater was performed. Concentration of E. coli was examined in 42 samples collected from a wetland filter/bed. All samples positive for E. coli contamination were used to assess the effect of storage time at different temperature regimes on the survival of E. coli. Storage time was set up as an unlimited factor, while temperature conditions were limited by three regimes, 4, 10 and 22 degrees. It was found that E. coli had higher persistence in samples collected from the upper, subsurface level comparing to samples taken from deeper levels (35 - 50 cm and 65 - 80 cm). Survival of E. coli in filter media collected below the depth of 35 cm from the surface level of CWs was counted up to 21 days. It was observed, however, that E. coli could survive for 14 months in samples of filter media collected right below the organic layer (5 cm). Concentration of E. coli in these samples, stored at 10 degrees, increased radically during the first 6 months and then rapidly decreased during next 1,5 month of storage. Thereafter, a slow decrease of E. coli numbers was registered up to the level that no E. coli was detected. The highest survival rate was observed in samples stored at 10 degrees, but the longest period of survival was noticed in samples stored at 4 degrees.
Sammendrag
Den foreliggende tiltaksanalysen for Figgjo er et innspill til arbeidet regionalt tiltaksprogram, der målsetningen har vært å foreslå ulike tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for vannforekomstene i dette vannområdet. Grunnvannet tilhørende vannområdet er i hovedsak lokalisert til et område fra Klugevatnet mot Edlandsvatnet og nord-vest mot Bråstein, men også en liten del av grunnvannsforekomsten ved Orrevassdraget strekker seg inn i Figgjo mot Foss-Eikeland. Tilstanden for den førstnevnte anses som god, mens den sistnevnte sannsynligvis avviker fra naturtilstanden på grunn av industriell aktivitet og betydelig påvirkning fra landbruksaktiviteter. For Skas-Heigre kanalen, som klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst, foreslås at målet om "godt økologisk potensial" konkretiseres ved et mål om å komme lavere enn 65 µg/l total fosfor i kanalvannet. Dette vil tilsvare omtrent en halvering av dagens belastningsnivå, og vil tilsvare en forbedring fra "svært dårlig" til "dårlig". For å kunne nå målsettingen knyttet til eutrofiering, må fosfortilførslene til vassdraget totalt sett reduseres med drøye 3000 kg P/år. Dette kan oppnås ved å gjennomføre tiltak mot spredt avløp, og en rekke tiltak mot avrenning fra landbruksaktiviteter. Vesentlige tilførselsreduksjoner kan primært oppnås ved å redusere arealavrenningen, og det viktigste vil være å oppnå redusert fosforinnhold i jorda. Av landbrukstiltakene vil det viktigste være å redusere fosforgjødslingen, inkludert null P-gjødsling på arealer med høyt fosforinnhold (P-AL > 15) og spredning av all gjødsel før 1. august. De ulike tiltakene er vurdert ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse ut fra virkning og kostnad, hvor kostnad per kilo fosfor redusert benyttes som mål. Her kommer det fram at tiltak innen landbruket peker seg ut som spesielt kostnadseffektive. I tillegg vurderes andre elementer, som hvilke grupper tiltakene medfører ulemper for. Borttransportering av overskuddsgjødsel vil være en følge av anbefalingene om redusert gjødsling, men kostnader/muligheter må utredes. Den viktigste nyttegevinstene knyttet til å redusere nivået på eutrofiering i Figgjo er å redusere faren for algeoppblomstringer i innsjøer og begrense omfanget av hurtigvoksende planter og begroingsalger i og langs elven. Slik plantevekst kan føre til gjengroing, og fortrenging av andre planter som kan være sjeldne eller som gir ly til et variert dyreliv. Slike planter oppfattes også som skjemmende, og reduserer kvaliteten på friluftslivet i området. På grunn av den høye etterspørselen etter friluftsaktiviteter knyttet til Figgjo og nærliggende områder, som i tillegg forventes å øke, er det rimelig å anta at betalingsviljen blant befolkningen er over 14,5 millioner kroner årlig på tiltak som forbedrer miljøkvaliteten i Figgjo.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Avrenning av plantevernmidler fra veksthus
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Forfattere
Aldo Marchetto Rosario Mosello Gabriele A. Tartari John Derome Kirsti Derome Nils König Nicholas Clarke Anna KowalskaSammendrag
A Working Ring Test (WRT) was organised within the framework of the EU/Life+ FutMon Project (`Further Development and Implementation of an EU-level Forest Monitoring System`, LIFE07 ENV/D/000218), to evaluate the overall performance of the laboratories responsible for analysing atmospheric deposition and soil solution samples in European forests, and to verify improvements in the analytical quality resulting from the QA/QC work carried out in the laboratories which participated in previous WRTs organized in the framework of the UN/ECE ICP Forests Monitoring Programme. The WRT was carried out in accordance with International ISO and ILAG guide proficiency test both for sample preparation and numerical elaboration of the results. Four natural atmospheric deposition and soil solution samples and 4 synthetic solutions were distributed to 44 laboratories for analysis using their routine methods for the following variables: pH, conductivity, calcium, magnesium, sodium, potassium, ammonium, sulphate, nitrate, chloride, total alkalinity, total dissolved nitrogen (TDN), dissolved organic carbon (DOC). Two tolerable limits were defined for each variable on the basis of the measured value, the results of previous WRTs, a comparison with the Data Quality Objectives of other international networks, and the importance of the variable in deposition and soil solution monitoring. In the ring test 16% of the results from all the laboratories did not fall within the tolerable limits. This enabled us to identify those variables and laboratories for which improvements in analytical performance are required. The results of the exercise clearly show that the use of data check procedures, as described in the ICP Forests manual for sampling and analysis of atmospheric deposition, makes it possible to detect the presence of inaccurate or outlying results, and would therefore greatly improve the overall performance of the laboratories. Some of the analytical methods used by individual laboratories were found to be unsuitable for the samples included in this WRT, and therefore also for the routine analysis of atmospheric deposition and soil solution samples in European forests. These methods included outdated methods, such as turbidimetry or nephelometry for the determination of sulphate, silver nitrate titration and ion selective electrode for chloride, Kjeldahl digestion for the determination of ammonium and organic nitrogen, and colorimetric titrations for alkalinity. A detailed discussion of the determination of total alkalinity is also given in the report because this variable was associated with the most analytical problems.
Sammendrag
Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.
Forfattere
Martin Lorenz Richard Fischer Georg Becher Volker Mues Oliver Granke Tatyana Braslavskaya Alexey Bobrinsky Natalia Lukina Nicholas Clarke Zora Lachmanová Claus SchimmingSammendrag
Of the 41 countries participating in ICP Forests, 27 countries reported national results of crown condition surveys in the year 2008 for 210 964 trees on 14 786 plots. The transnational result on the European-wide scale relied on 111 560 trees on 5 002 plots of the 16 x 16 km grid in 25 out of 35 participating countries. Mean defoliation of all sample trees of the transnational survey was 20.2%. Of the main species, Quercus robur and Q. petraea had by far the highest mean defoliation (24.9%), followed by Fagus sylvatica (19.4%), Picea abies (19.3%) and Pinus sylvestris (18.2%). These figures are not comparable to those of previous reports because of fluctuations in the plot sample, mainly due to changes in the participation of countries. Therefore, the long-term development of defoliation was calculated from the monitoring results of those countries which have been submitting data since 1990 every year without interruption. In the period of observation the species group Quercus ilex and Quercus rotundifolia shows the severest increase in defoliation, with 10.3% in 1990 and 21.2% in 2008. A similar increase in defoliation, namely from 11.1% to 20.4%, was experienced by Pinus pinaster. Defoliation of these Mediterranean species is largely attributed to several summer drought events. Defoliation of Fagus sylvatica increased from 17.9% to 19.7%. In contrast, Picea abies, Quercus robur and Quercus petraea and in particular Pinus sylvestris recuperated from peaks in defoliation in the mid 1990s. The spatial and temporal variation of bulk deposition and throughfall of sulphate, nitrate, ammonium, calcium, sodium and chlorine was analysed as a basis of ongoing and future studies. Between 174 and 302 intensive monitoring plots were involved in the study. Mean deposition of the years 2004 - 2006 shows spatial patterns reflecting partly regional emission situations. The temporal variation was calculated for the period 2001 - 2006. Sulphur throughfall decreased from 6.0 kg ha-1 yr-1 in 2001 to 4.5 kg ha-1 yr-1 in 2006. Bulk deposition of sulphur shows a similar decrease at a lower level, namely from 4.9 kg ha-1 yr-1 in 2001 to 3.6 kg ha-1 yr-1 in 2006 (corrected for sea salt input). Nitrogen deposition shows a less pronounced rate of decrease.