Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Rapporten presenterer en metode for utarbeiding av P-AL kart på grunnlag av jordprøver. Det er gitt en beskrivelse av krav til datagrunnlaget, registreringsmetodikk, interpoleringsmetode, temakartpresentasjon samt begrensninger om bruk. Den romlige interpoleringen mellom målepunktene utføres ved hjelp av TIN (Triangulated Irregular Network). Resultatet fra interpoleringen er en heldekkende PAL- flate for det arealet som omfattes av prøvepunktene. Denne konverteres til et P-AL-grid med cellestørrelse 2 x 2 meter. Den interpolerte P-AL-flaten begrenses deretter til dyrket mark, ved å koble det mot digitalt jordsmonnskart. Til slutt blir P-AL-kartet koblet til digitalt eiendomskart for å begrense det til kun de eiendommer hvor det er tatt ut jordprøver.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av 2007/2008 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjovassdraget og Orrevassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 548 anlegg. Sammen med 210 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 758 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 613 kg fosfor, 7165 kg nitrogen og 7464 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 37% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Sammendrag
Det ble i 2007 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge, med det formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område ble 3-8 brønner prøvetatt, hvilket ga 46 brønner totalt. Det ble tilstrebet å gjennomføre prøvetaking i områder i tilknytning til viktige grunnvannsressurser og med en viss jordbruksintensitet. Det var også fokus på å velge ut områder med ulike typer drift for å få et inntrykk av hvilken risiko ulike driftsformer representerer. Følgende områder ble valgt ut for prøvetaking: Klepp i Rogaland, Lærdal i Sogn og Fjordane, Kongsberg i Buskerud, Øyer i Gudbrandsdalen (Oppland), Grue i Solør (Hedmark), Ullensaker og Nannestad i Akershus, Rena i Østerdalen (Hedmark), Melhus i Sør-Trøndelag, og Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag. Det ble i første rekke tatt prøver av eksisterende drikkevannsbrønner (fortrinnsvis private gårdsbrønner). Det ble i hovedsak analysert for pesticider (sprøytemidler), nitrat og ammonium. […]
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (BJM) fikk i 2007 en ekstra bevilgning til overvåking av grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. BJM har i tillegg ansvaret for JOVA-programmet, som har en overvåking av pesticider hovedsakelig rettet mot overflatevann, men også noe grunnvannsovervåking på risikoutsatte arealer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A major challenge in studies on the environmental fate of nanoparticles is to detect their presence and distinguish them from natural nanoparticles and the large variety of amorphous materials present in environmental media. Neutron activation of mineral particles enables the production of radio-labelled NPs without surface modification, and enabling both localisation and quantification within a matrix or organism. The method is extremely sensitive, allowing detection at parts per billion or lower. Thus, any such labelled NP can be detected in individual fractions or compartments in soil or sediments (associated to clay, colloids, humic material, etc) or localized within organisms and their specific tissues following dissection (fish gills, digestive tract, liver, brain, etc) or by autoradiography. An added advantage of gamma-emitting radionuclides is that they do not need separation from the matrix for counting, thus uptake and extraction can be followed on live animals. Thus time-course experiments in vivo may be conducted to study metabolism and exposure, two aspects that are currently lacking in the body of ecotoxicological knowledge about ENPs. This paper will report some of the conditions, advantages and experimental opportunities of using neutron activation as a tool to study ENPs in environmental samples, with demonstration of the application of the technique in studies on Ag and Co nanoparticle uptake and metabolism in the earthworm Eisenia fetida.
Sammendrag
A major challenge in studies on the environmental fate of nanoparticles is to detect their presence and distinguish them from natural nanoparticles and the large variety of amorphous materials present in environmental media. Neutron activation of mineral particles enables the production of radio-labelled NPs without surface modification, and enabling both localisation and quantification within a matrix or organism. The method is extremely sensitive, allowing detection at parts per billion or lower. Thus, any such labelled NP can be detected in individual fractions or compartments in soil or sediments (associated to clay, colloids, humic material, etc) or localized within organisms and their specific tissues following dissection (fish gills, digestive tract, liver, brain, etc) or by autoradiography. An added advantage of gamma-emitting radionuclides is that they do not need separation from the matrix for counting, thus uptake and extraction can be followed on live animals. Thus time-course experiments in vivo may be conducted to study metabolism and exposure, two aspects that are currently lacking in the body of ecotoxicological knowledge about ENPs. This paper will report some of the conditions, advantages and experimental opportunities of using neutron activation as a tool to study ENPs in environmental samples, with demonstration of the application of the technique in studies on Ag and Co nanoparticle uptake and metabolism in the earthworm Eisenia fetida.
Sammendrag
Fredrikstad kommune har både gjennom sporadisk og mer systematisk overvåking av vannkvaliteten avdekket at det er dårlig tilstand i mange av de små nedbørfeltene i kommunen. I denne rapporten er det laget et teoretisk basert forurensingsregnskap (tilførselsberegninger) av fosfor fra kildene jordbruk, avløp og naturlig bakgrunnsavrenning. Nedbørfeltene i Fredrikstad ligger sin helhet under marin grense. Prøvetaking i småbekkene i Fredrikstad gir et ganske entydig bilde av betydelig næringssalttilførsler. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag