Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kulturlagene undersøkt i Kong Oscars gt 25 har ulik grad av bevaringsforhold. Redoksforhold i kulturlag prøver merket 688-2,3,4 og 9 indikerer reduserende forhold med bra bevaringsforhold. Lagene 688-5 og 8 er ikke helt entydige i redoksforhold og er betegnet som middels bra i bevaringsforhold. Prøvene fra kulturlag 688-1, 6, 7 og 10 ble vurdert som dårlig i bevaringsforhold pga lave sulfid verdier og høyere jern(III) verdier sammenlignet med jern(II). Prøveserien MB25 prøvene 02-04 viste bra bevaringsforhold, mens dårlig for prøven 01 hente fra 6,4-4,5 moh. Resultatene indikerer at det er og har vært anoksiske miljøforhold som ansees å være bra for bevaring av kulturlagene. I flere av prøvene var redoksforholdene ikke entydig sulfatreduserende. Dette betyr at oksygen kan ha påvirket prøvene ved lang og ugunstig lagring, slik at jern(II) er blitt oksidert til jern(III)
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Oljeholdig bioslam fra fra vannrenseanlegg tilknyttet prosessanlegget til AS Norske Shell (fra Ormen Lange) er analysert og vurdert for mulig anvendelse med eller uten kompostering. Bioslammet inneholder ikke problematisk høye konsentrasjoner av tungmetaller og ligger i kvalitetsklasse 0 etter gjødselvareforskriften. Det vil derfor være et mulig substrat for kompostering. Innholdet av 16 polyaromatiske-hydrokarbone (PAH) var også lav. Total antall hydrokarboner (THC), og benzen, toluen og xylen forbindelser (BTX) var noe høyere og bør nok reduseres før slammet kan anvendes. Ledningsevnen til slammet var også høy og vil gi spirehemming hvis slammet blandes direkte med jord-sand blandinger. Aerob kompostering eller fortynning av dette slammet ved enkel prosess vil redusere de organiske forbindelser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Siv Grete Bjervamoen Martin E. Smith Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
I 2007 ble det samlet inn 331 sporprøver fra brunbjørn i Øst-Finnmark, og denne rapporten beskriver de 31 ulike individene som ble påvist ved den påfølgende DNA analysen. I 2007 ble det anvendt to ulike innsamlingsmetoder for sporprøver fra brunbjørn. Gjennom hele sesongen ble det på vanlig måte ved innsamling i felt (av SNO og andre) samlet inn 207 sporprøver fra bjørn (133 ekskrementer og 74 hårprøver) i Øst-Finnmark. I tillegg ble det i et eget prosjekt satt ut hårfeller med luktestoff i et 441 km2 stort område sør i Pasvikdalen (11 % av Sør-Varangers totale areal). Hårfelleprosjektets studieområde ble delt i 5 x 5 km ruter, med en felle i hver rute. Det ble satt ut 23 hårfeller i Sør- Varanger, og hver felle ble flyttet innen 5x5 km ruten etter en måned (total innsamlingstid 2 måneder, periode: 14. juni til 15. august). Det ble samlet inn 124 hårprøver fra hårfelleprosjektet i Sør- Varanger. Til sammen i disse to innsamlingene (331 sporprøver) ble det identifisert 31 ulike individer av brunbjørn i Øst-Finnmark, der 13 individer (42 %) ikke var registrert tidligere i Norge. Hoveddelen av bjørnene, 29 individer, ble påvist i Sør-Varanger kommune. Av de 29 individene var der 19 hannbjørn, 9 hunnbjørn, og 1 ikke kjønnsbestemt (dvs. 69 % hannbjørner). I tillegg ble det identifisert 2 individer i Porsanger kommune (1 hunnbjørn og 1 hannbjørn). I perioden 2004 til 2007 er det registrert 53 ulike individer av brunbjørn i Sør-Varanger kommune (58 % hannbjørner). Av disse 53 individene er 22 individer påvist i Sør-Varanger mer enn et av de fire årene som DNA analyser har vært foretatt ved Bioforsk Svanhovd. Åtte av de 53 individene er bekreftet døde i samme periode.
Forfattere
Siv Grete Bjervamoen Hans Geir Eiken Martin Smith Henrik Brøseth Paul Aspholm Erling Maartmann Petter Wabakken Per Knappskog Ingvild WartiainenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En vegetasjonssone mellom dyrket mark og vassdrag fungerer som et effektivt filter for jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler i overflateavrenningen fra jordbruksareal.