Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Bioforsk -Jord og Miljø og UMB (IPM ) har samarbeide med Warsaw University of LIfe Sciences, Deparment of Water engineering gjennom prosjektet :" Prediction and the reduction of diffuse pollution , solid emission and extreme flows from rural areas". Financed with grants from the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism and Resource for Science. This monograpy is a Polish version of results and recommendations from the project. The Norwegian contribution in this chapter summaraize Norwegian experiences with measures to reduce diffuse pollution from agrocultural areas. English title: Best management practice to keep good water quality of surface waters in rural areas in Norway.
Sammendrag
Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav Breivik Stein Kise Stein Jørgensen Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Dette skyldes ikke at skadedyrmidlene ikke virker mot kløvergnageren og rødkløversnutebillene, men sannsynligvis heller at sprøyting har negativ virkning også på de pollinerende nytteinsektene. I enkelte tilfeller vil insektsprøyting være lønnsomt, men vi har ikke klart å finne fram til sikre kriterier for når dette bør utføres.
Sammendrag
I frøeng av sauesvingel må halmen fjernes etter tresking. Så snart som mulig etter halmfjerning, og seinest innen 1.august, pusses frøenga med beitepusser eller halmsnitter til ca 5 cm. Ved tidlig avpussing er det normalt unødvendig å fjerne det avpussa materialet. Men det må spres jamt i frøenga. Frøenga høstgjdsles med ca 5 kg N/daa i løpet av september, seinest i kystbygder med høy temperatur og mye nedbør på høsten.
Forfattere
Per Stålnacke Nagothu Udaya Sekhar Johannes Deelstra Haakon Thaulow Line J Barkved Dag Berge I Nesheim Geoffrey D Gooch Alistair Rieu-Clarke Dan Kim Nhung Antonio La Porto Bruna Grizetti Santiago Begueria PortuguesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forståelse av prosesser, strømningsveier for vann er viktig for å kunne foreta de riktige valg av tiltak mot landbruksforurensning. De dominerende strømnings veier for vann i landbruket ble presentert samt hvilken betydning de har for transport av næringsstofer og erosjon.
Sammendrag
I 2009 inngikk åtte flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale "Overvåkingsprogram for skogskader", og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 37 land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2009 presenteres i denne rapporten.....
Forfattere
Jihong Liu Clarke Carl Jonas Jorge Spetz Sissel Haugslien Merete Dees Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering og forsøk i 2009 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2010.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag