Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
J. Limpens G. Granath R Aerts M. M. P. D. Heijmans L. J. Sheppard L. Bragazza B. L. Williams H. Rydin J. Bubier T. Moore L. Rochefort E. A. D. Mitchell A Buttler L. J. L. van den Berg U Gunnarsson AJ Francez R Gerdol M. Thormann P. Grosvernier M. M. Wiedermann M. B. Nilsson M. R. Hoosbeek S. Bayley Jørn-Frode Nordbakken M. P. C. P. Paulissen S. Hotes A. Breeuwer M. Ilomets H. B. M. Tomassen I. Leith B. XuSammendrag
Peat bogs have accumulated more atmospheric carbon (C) than any other terrestrial ecosystem today. Most of this C is associated with peat moss (Sphagnum) litter. Atmospheric nitrogen (N) deposition can decrease Sphagnum production, compromising the C sequestration capacity of peat bogs. The mechanisms underlying the reduced production are uncertain, necessitating multifactorial experiments.•We investigated whether glasshouse experiments are reliable proxies for field experiments for assessing interactions between N deposition and environment as controls on Sphagnum N concentration and production. We performed a meta-analysis over 115 glasshouse experiments and 107 field experiments.•We found that glasshouse and field experiments gave similar qualitative and quantitative estimates of changes in Sphagnum N concentration in response to N application. However, glasshouse-based estimates of changes in production – even qualitative assessments – diverged from field experiments owing to a stronger N effect on production response in absence of vascular plants in the glasshouse, and a weaker N effect on production response in presence of vascular plants compared to field experiments.•Thus, although we need glasshouse experiments to study how interacting environmental factors affect the response of Sphagnum to increased N deposition, we need field experiments to properly quantify these effects.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, fem innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver til Storefjorden og tilførselsbekker til vestre Vansjø i perioden oktober 2010 – oktober 2011. Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, Sæbyvannet og Mjær, samt trendanalyser for stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Rapporten presenterer en gjennomgang av norsk tiltaksovervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt i henhold til Vannforskriften. Vannområder med tilnærmet lik problematikk mht. jordbruksbelastning kan ha vidt forskjellig overvåkingsdesign, både når det gjelder stasjonstetthet, valg av kvalitetselementer og frekvens. Overvåkingen organiseres fra lokalt plan, med begrenset sentral eller regional styring. Det anbefales at den tiltaksorienterte overvåkingen i Norge harmoniseres bedre.
Sammendrag
Bioforsk har bred ekspertise på effekter av vannkraft, blant annet knyttet til sediment-transport, vannkjemi og effekter på fiskebestander. Bioforsk deltar i prosjekter hvor effek¬ter av vannkraftutbygging og muligheten for kompenserende tiltak utredes, både i Norge og internasjonalt.
Sammendrag
Restprodukter fra fiskeoljeindustrien som bleikejord og sape inneholder en lang rekke organiske miljogifter (POP) som brytes langsomt ned i naturen, akkumulerer i marine og terrestriske naringskjeder og er giftige. I denne rapporten gis en sammenstilling av analyser av sape, bleikejord og fiskeolje fra fiskeoljeindustrien. Resultatene brukes til a beregne konsentrasjoner i biorest hvor slike restprodukter brukes. Videre gis en vurdering av miljokonsekvensene ved bruk av denne bioresten pa dyrket jord.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Anleggsjord som består av moldholdig siltig mellomsand, sandig lettleire eller lettleire er godt egnet til planting av busker og trær. Ved å bruke ulike typer kompost som organisk materiale, kan en slik jordblanding inneholde passende mengder næringsstoffer i forhold til grøntanleggets normale levetid. En bør unngå organiske avfallsmaterialer som inneholder eller frigir mye mineralsk nitrogen utover høsten i planteåret.
Forfattere
Jane Uhd Jepsen Erik Martin Biuw Rolf Anker Ims Lauri Teemu Kapari Tino Schott Ole Petter Laksforsmo Vindstad Snorre HagenSammendrag
Insect outbreaks in northern-boreal forests are expected to intensify owing to climate warming, but our understanding of direct and cascading impacts of insect outbreaks on forest ecosystem functioning is deficient. The duration and severity of outbreaks by geometrid moths in northern Fennoscandian mountain birch forests have been shown to be accentuated by a recent climatemediated range expansion, in particular of winter moth (Operophtera brumata). Here, we assess the effect of moth outbreak severity, quantified from satellite-based defoliation maps, on the state of understory vegetation and the abundance of key vertebrate herbivores in mountain birch forest in northern Norway. We show that the most recent moth outbreak caused a regional-scale state change to the understory vegetation, mainly due to a shift in dominance from the allelopathic and unpalatable dwarf-shrub Empetrum nigrum to the productive and palatable grass Avenella flexuosa. Both these central understory plant species responded significantly and nonlinearly to increasing outbreak severity. We further provide evidence that the effects of the outbreak on understory vegetation cascaded to cause strong but opposite impacts on the abundance of the two most common herbivore groups. Rodents increased with defoliation, largely mirroring the increase in A. flexuosa, whereas ungulate abundance instead showed a decreasing trend. Our analyses also suggest that the response of understory vegetation to defoliation may depend on the initial state of the forest, with poorer forest types potentially allowing stronger responses to defoliation
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag