Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Sammendrag

I forbindelse med oppgraderingen av riksvei 4 mellom Roa og Lygna skal Statens vegvesen restaurere Brumyra i Gran kommune (ca. 645 moh.), som ble grøftet for skogbruk på 1960-tallet. Restaureringen innebærer å fylle 1000 meter grøfter med myrmasser fra andre steder for veiutbygging. Formålet med denne rapporten er å presentere et system for vegetasjonsovervåking som ble etablert på Brumyra sommeren 2024 og å beskrive vegetasjonen før restaureringstiltak ble gjennomført. Endringer i treforekomst fra 1957 til 2021 vurdert på basis av flybilder viste at mengden trær og busker har økt betydelig mer på Brumyra enn på den intakte Hengedymyra. Bakkevegetasjonen ble undersøkt i juni 2024 langs tre 30 meter lange transekter, før restaureringen startet høsten 2024. Vegetasjonsdata ble samlet gjennom observasjonslinjer som registrerte markslag, sjikt og arter. Resultatene viste at dvergbjørk dominerte busksjiktet, og eviggrønn lyng var dominerende i feltsjiktet. Torvmoser og andre moser dominerte bunnsjiktet. Etter restaureringen forventes fuktighetskrevende arter å øke, særlig langs de gamle grøftene. Endringer i karplantevegetasjonen kan skje innen få år, mens endringer i bunnsjiktet vil ta lengre tid. Markslag som mjukmatter og høyere tuer ble ikke registrert. Metodikken for innsamling av vegetasjonsdata er enkel og gir kvantitative data som kan brukes til å analysere før- og etter-endringer.

Til dokument

Sammendrag

Naturbaserte løsninger (NBL) har fått økende oppmerksomhet som en løsning for å håndtere ulike samfunnsutfordringer, deriblant effekter av klimaendringer. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Haldenvassdraget vannområde og omhandler planleggingsprosessene knyttet til to ulike prosjekter: 1) etablering av Kjelle-engene våtmark i Aurskog-Høland kommune og 2) gjenåpning av Kalnesbekken i Sarpsborg kommune. NIVA, i samarbeid med NINA og NIBIO, har studert de to prosessene gjennom intervjuer, saksdokumenter og annen supplerende informasjon. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en sjekkliste for planlegging av større naturbaserte løsninger. De to NBL-prosjektene er ikke ferdigstilte ennå. Begge prosjektene har støtt på utfordringer underveis og fått flere erfaringer som andre kan lære av. Målet med oppdraget har vært å hente ut lærdom fra disse prosjektene som kan være nyttig både for de involverte og for andre kommuner og offentlige aktører som ønsker å ta i bruk naturbaserte løsninger.

Til dokument

Sammendrag

Denne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.

Til dokument

Sammendrag

This explorative study was aimed at first characterizing the sponge Spongilla lacustris (Linnaeus, 1759) from the sub-Arctic Pasvik River (Northern Fennoscandia), in terms of associated microbial communities and pollutant accumulation. Persistent organic pollutants were determined in sponge mesohyl tissues, along with the estimation of the microbial enzymatic activity rates, prokaryotic abundance and morphometric traits, and the analysis of the taxonomic bacterial diversity by next-generation sequencing techniques. The main bacterial groups associated with S. lacustris were Alphaproteobacteria and Gammaproteobacteria, followed by Chloroflexi and Acidobacteria. The structure of the S. lacustris-associated bacterial communities was in sharp contrast to those of the bacterioplankton, being statistically close to those found in sediments. Dieldrin was measured at higher concentrations in the sponge tissues (3.1 ± 0.4 ng/g) compared to sediment of the same site (0.04 ± 0.03 ng/g). Some taxonomic groups were possibly related to the occurrence of certain contaminants, as was the case of Patescibacteria and dieldrin. Obtained results substantially contribute to the still scarce knowledge of bacterial community diversity, activities, and ecology in freshwater sponges. Practitioner Points * Microbial community associated with Spongilla lacustris is probably shaped by the occurrence of certain contaminants, mainly dieldrin and heavy metals. * A higher accumulation of dieldrin in the sponge mesohyl tissues than in sediment was determined. * S. lacustris is suggested as sponge species to be used as a sentinel of pesticide pollution in the Pasvik River. * S. lacustris, living in tight contact with soft substrates, harbored communities more similar to sediment than water communities.

Til dokument

Sammendrag

Old plant communities are of utmost importance for nature conservation, carbon sequestration, as well as gene pool maintenance. Shrub populations occurring in extreme environments beyond abiotic tree-lines provide diverse ecosystem services and have potential as proxy archives because they often inhabit areas with scarce and short instrumental records. We provide dendrochronological insight into one such population made up of prostrate Juniperus communis shrubs in the northern Scandinavian tundra (Norway), growing on a competition-free boulder field. We dated and provided a growth chronology of the oldest living shrub population (190 ± 148 years) from Scandinavia with the oldest individual being 683 years old. This is a conservative estimate, as shrubs in extreme environments do not form even a single row of cells in some years. The cross-dating issues of poorly growing shrubs do not fully allow to rely on climate sensitivity of the juniper population studied, although the species' potential for dendroclimatological reconstructions is generally considered high, also because the common juniper is an abundant woody species distributed globally. Old populations present an important gene source in plant recruitment, particularly in the context of the present environmental change.