Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Ved tørking av trelast på sagbruk dannes kondensvann. Tørkeprosessen frigir kjemiske forbindelser som løser seg i kondensvannet. Disse kan bidra til forurensning. Innlegget presenterte data for sammensetning og forslag til avbøtende tiltak. Ofte forekommer det vanning av tømmer på samme lokalitetene i sommersesongen. En felles behandling av avrenningen kan være aktuell.
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering før utslipp til Bølstadbekken. Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2023. Midlere vannføring i 2023 er målt til 99 mP3P/døgn i gjennomsnitt, totalt 36305 mP3P som er nær et gjennomsnitt for de siste 10 årene. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner i forhold til den aktiv perioden, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middelkonsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvannet fra miljøstasjonen, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Foruten åpne konteinere med sortert avfall kan det også forventes avrenning fra arealer med lagring av park/hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Avbøtende tiltak bør vurderes i forhold til videre drift av miljøstasjonen og jordproduksjonsanlegget på tidligere deponi. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2024 med noen mindre justeringer.
Sammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2023. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevanns-forurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2023 målt til 33 728 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (788 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 78% for KOF, 74% for nitrogen (tot-N) og 90% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2024. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2023, men med mer vekt på kontroll av anleggets prosesser i luftebasseng og våtmark. Dette for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Sammendrag
Rapporten oppsummerer erfaringer fra «Forprosjektet naturbasert behandling av avløpsvann fra fiskeoppdrettsanlegg». Virksomheten Noraker Rakfisk AS på Noraker Gård produserer regnbueørret i et gjennomstrømningsanlegg i åpne dammer. Vannrensing omfatter trommelfilter, sedimenteringsdammer, en stor våtmark/dam og en kanal/bekk med stort fall og god oksygentilgang før utslipp til Begna-vassdraget. Det er tatt ut 5 vannprøver ulike steder i anlegget gjennom et driftsår i 2023-24. Vannanalysene viste at konsentrasjonen av næringsstoffer og organisk stoff var høyere etter å ha passert renseanlegget. Dette kan skyldes stor slamakkumulasjon, men også tilførsel av vann fra landbruksarealer. Tiltak er diskutert og det er foreslått å fjerne slam og fremmedvann. Prosjektet har vist at det finnes egnede jordmasser for å etablere åpne infiltrasjonsbasseng/grunne våtmarker som et nytt rensetrinn. Dette vil kunne bedre rensingen av vann fra fiskedammene vesentlig. Avløpet fra slakteri/driftsbygning renses i et separat infiltrasjonsanlegg. Denne løsningen fungerer bra og det er usannsynlig at infiltrert vann påvirker sluttresipienten Dokkafjorden. Risikoen for smitte via patogener fra slakting til villfisk i Dokkafjorden ansees for svært liten. Det anbefales å foreta noen utbedringer av infiltrasjonsanlegget for å sikre fortsatt god funksjon.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
With the intensification of global climate change and environmental stress, research on abiotic and biotic stress resistance in maize is particularly important. High temperatures and drought, low temperatures, heavy metals, salinization, and diseases are widespread stress factors that can reduce maize yields and are a focus of maize-breeding research. Molecular biology provides new opportunities for the study of maize and other plants. This article reviews the physiological and biochemical responses of maize to high temperatures and drought, low temperatures, heavy metals, salinization, and diseases, as well as the molecular mechanisms associated with them. Special attention is given to key transcription factors in signal transduction pathways and their roles in regulating maize stress adaptability. In addition, the application of transcriptomics, genome-wide association studies (GWAS), and QTL technology provides new strategies for the identification of molecular markers and genes for maize-stress-resistance traits. Crop genetic improvements through gene editing technologies such as the CRISPR/Cas system provide a new avenue for the development of new stress-resistant varieties. These studies not only help to understand the molecular basis of maize stress responses but also provide important scientific evidence for improving crop tolerance through molecular biological methods.
Sammendrag
In agricultural production, it is crucial to increase the availability of phosphorus (P) in cultivated soil to solve the P limitation. Arbuscular mycorrhizal fungi (AMF) have been proven to promote crop nutrient absorption effectively, while biochar can lead to improvements in soil properties. However, the possible synergistic effect of AMF and biochar on P uptake by crops as well as its underlying mechanisms are unclear. In this study, we conducted a pot experiment to explore the effects of biochar and AMF (Glomus etunicatum) on the community of rhizospheric phosphate-solubilizing microorganisms (PSMs) of maize (Zea mays L. Xianyu-335) using metagenomic methods. The experiment used 0 mg P2O5 g·kg−1 soil (P0) and 30 mg P2O5 g·kg−1 soil (P30) application rates. Each P application rate included 0 (NC), 20 g·kg−1 biochar (BC) addition, inoculation AMF, and without AMF treatments (NM) for a total of eight treatments. During the experiment, both the P uptake and the biomass of maize were measured. The study found that the combination of AMF and biochar significantly increased the mycorrhizal colonization rate of maize roots, regardless of P application level. It was observed that the P uptake by maize was significantly increased when exposed to a combination of AMF and biochar. The increase in P uptake in P0 treatments was 67% higher than the sum of the effects of biochar and AMF inoculation alone. The increase was only 35% higher in P30 treatments, demonstrating a substantially higher interactive effect under P0 than under P30 conditions. The AM-BC treatments significantly increased the abundance of Streptomyces, Bacillus, and Pseudomonas, genera that are known to contain PSMs. In addition, the abundance of genes related to P-cycling (gcd, phoD, and ugpQ) in PSMs increased significantly by 1.5–1.8 times in AM-BC treatments compared with NM-BC and AM-NC treatments under P0 conditions. This increase was significantly and positively correlated with the P uptake. Overall, the results suggest that biochar can help AMF colonize the roots, increasing the functional roles of PSMs in the rhizosphere, which in turn promotes P uptake and biomass in maize. This study provides a new way to improve P-use efficiency and reduce the need for P-fertilizer application in agricultural production.
Forfattere
Peter Waldner Tiina M. Nieminen Elena Vanguelova Nathalie Cools Carmen Iacoban Katrin Meusburger Nicholas Clarke Kai Schwärzel Anita Zolles Anna Andreetta Antti-Jussi Lindroos Bruno de Vos Holger Sennhenn Reulen Zoran Galic Panos Michopoulus Henning MeesenburgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elena Gottardini Sue Benham Nicholas Clarke Fabiana Cristofolini Antonella Cristofori Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Stephan Raspe Anne Thimonier Liisa Ukonmaanaho Elena Vanguelova Arne VerstraetenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag