Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Esther Bloem Matthew Patterson Daniel Gimenez Julia Szocs Johannes Koestel Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Esther Bloem Matthew Patterson Daniel Gimenez Julia Szocs Johannes Koestel Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Green roofs are used increasingly to alleviate peaks of water discharge into the sewage systems in urban areas. Surface runoff from roofs contain pollutants from dry and wet deposition, and green roofs offer a possibility to reduce the amounts of pollutants in the water discharged from roofs by degradation and filtering. These pollutants would otherwise enter wastewater treatments plants and ultimately end up in sewage sludge that is spread on agricultural soils. The most common substrates used in green roofs have limited capacity for filtration and sorption. Also, more sustainable alternatives are sought, due to the high carbon footprint of these materials. Biochar is a carbon-rich material produced by pyrolysis of biomass, and several types of biochar have been described as good sorbents and filter materials. Biochar is also a light and carbon negative material, which may fulfill other desired criteria for new green roof substrates. We here report on an experiment where two types of biochar, produced from olive husks at 450 °C or from forest waste at 850 ° C were mixed with volcanic rock or peat, and tested for retention capacity of phenanthrene and six heavy metals in a column experiment with unsaturated gravimetric water flow lasting for 3 weeks. The results suggest that biochar as a component in green roof substrates perform better than traditional materials, concerning retention of the tested pollutants, and that different types of biochar have different properties in this respect.
Sammendrag
The moisture status of the upper 10cm of the soil profile is a key variable for the prediction of a catchment's hydrological response to precipitation, and of pivotal importance to the estimation of trafficability. Prediction, and even mapping, of topsoil water content is complicated, not in the least because of its large spatial heterogeneity. In IRIDA, an EU/JPI project, measurements, models and weather predictions will be applied to estimate the soil moisture status at the sub-field scale in near-real time. The project is in its early stages, during which the relevant parameters will be selected that will allow for soil moisture mapping on agricultural fields at a 10 m resolution.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Daniel Rasse Magnus Lund Jarle W. Bjerke Bert G. Drake Simon Weldon Hans Tømmervik Georg Heinrich Hansen Lennart Nilsen Elisabeth J. CooperSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Daniel Rasse Magnus Lund Jarle W. Bjerke Bert G. Drake Simon Weldon Hans Tømmervik Georg Heinrich HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Daniel Rasse Magnus Lund Jarle W. Bjerke Bert G. Drake Simon Weldon Hans Tømmervik Georg Heinrich Hansen Lennart Nilsen Elisabeth J. CooperSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Uhlen Trond Børresen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Tore Krogstad Wendy Marie Waalen Einar Strand Marina Azzaroli Bleken Till Seehusen Johannes Deelstra Tove Sundgren Morten Lillemo Hugh Riley Unni Abrahamsen Lillian ØygardenSammendrag
Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.
Sammendrag
Artikkelen tar for seg levetid for infiltrasjonsanlegg for avløpsvann og ser spesielt på binding av fosfor og gjentetting som kan begrense levetiden. Det refereres til norske og internasjonale undersøkelser. I Norge er det generelt gode erfaringer med infiltrasjon som rensemetode og regnes som en robust metode som tåler variasjoner i hydraulisk belastning og oppnår rensing på mange viktige parametere. Undersøkelser av eldre anlegg, etablert før 1985, viser imidlertid at anleggene ofte er plassert på dårlige egnede masser, har for lite areal eller mangelfull utforming i forhold til dagens krav. Infiltrasjonsanlegg i gode masser, og spesielt med nyere design, kan forventes å ha lang levetid (mer enn 20 ‐ 25 år), men lokale forhold kan begrense levetiden. Artikkelen har forslag til tema som bør undersøkes nærmere i forhold til å vurdere levetid på norske infiltrasjonsanlegg.