Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist en lav konsentrasjon av glykol i kun en (0,28 mg PG/l) av 28 ukeblandprøver fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2025. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i en prøve fra januar og to fra februar (1,7 – 2,1 mg Fo/l). Det ble ikke påvist glykol i noen av de 24 prøvene som ble tatt på disse stasjonene. Under elfiske i august 2025 ble det registrert ørretunger på alle stasjonene i Rovebekken, også på R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Påviste tettheter av fisk var vesentlig bedre enn i 2024. Automatiske målinger av oksygenmetning på St. R viste to kortvarige episoder med lav metning i februar 2025.
Sammendrag
Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt. Tekniske problemer førte imidlertid til databrudd i flere sesonger. Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet. Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene. Samlet viser resultatene at forskjeller mellom systemene er vanskelige å dokumentere sikkert på grunn av stor naturlig variasjon og tekniske utfordringer. Videre overvåkning med forbedret måleoppsett anbefales for å kunne vurdere langtidseffekter på hydrologi og nitrogentap.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimarisiko for noen jordbruksproduksjoner i Trøndelag. Basert på forventede endringer i klima er det vurdert både muligheter og utfordringer for korn, grovfôr og grønnsaksproduksjon i Trøndelag. I klimatilpasning er det vektlagt kunnskap om lokalt jordsmonn for tilpasning av drenering, maskiner og jordarbeiding, tilpasning av vekster og agronomisk praksis. This report gives a short overview of climate risk for certain agricultural productions in Trøndelag. Based on expected changes in climate both opportunities and challenges are included for cereal, fodder and vegetable productions. Knowledge about soil and soil quality for adaptation of drainage, soil tillage, machinery and choice of crops and agronomic practice is emphasized.
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
A presentation on environmental monitoring and research in the border regions of Norway, Finland, and Russia
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2025. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten etablert bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter to brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Sigevannsmengde til behandling er i 2025 målt til 30 379 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (768 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 97% for jern, 25% for KOF, 56% for nitrogen (tot-N) og 84% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller i utløpsvannet er under nivåer som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3,5 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2026. NIBIO foreslår at luftet lagune og sedimenteringstanker tømmes for slam. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning i 2026 ligger på samme nivå som 2025.
Sammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2025 og årets resultater har blitt sammenlignet med tidligere års resultater. Den økologiske påvirkningen fra avrenning på Åsland er uforandret fra 2024, hvor det fortsatt er fokus på uran- og sulfatkonsentrasjoner. Ingen akutte toksikologiske effekter på bunndyr er dokumentert, men langtidseffektene av kronisk eksponering av uran og sulfat usikre. Kumumulative effekter fra urban og industriell påvirkning kan forsterke negative effekter på bunndyr- og planktonsamfunnet i Gjersrudtjern, hvor det er dokumentert svært dårlig tilstand i 2025. Prøvetakingsstasjoner i Ski-Langhus har vist trender over flere år hvor den økologiske tilstanden er tilbake til det som antas å være tidligere tilstand før utslipp.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer tømming av-, renseeffekt i- og sannsynlige tilførselskilder til Skuterud fangdam, som ble etablert for å redusere avrenning av jord og fosfor fra jordbruksarealer til Østensjøvannet, Akershus fylke. Fangdammen består av en sedimentasjonsdam og to våtmarksfiltre, og utgjør 0,051 % av nedbørfeltets areal og 0,09 % av jordbruksarealet i nedbørfeltet. I perioden 2003-2020 ble det samlet opp og fjernet ca. 1140 tonn sedimenter og ca. 1100 kg total fosfor fra fangdammen. Store partikler sedimenterte i sedimentasjonsdammen, mens de minste partiklene sedimenterte i våtmarksfiltrene. Korrelasjonen mellom innhold av leire og total fosfor (og total fosfor og P-AL) var god, noe som viser viktigheten av beplantede våtmarksfilter med tilstrekkelig areal og oppholdstid til at små partikler kan synke til bunns og holdes tilbake. Sedimenter fra sedimentasjonsdammen hadde samme egenskaper som jordprøver fra bekkekanten, noe som tyder på at kilden var kanterosjon i bekken. Jordprøver fra åker og kantsoner langs fangdammen hadde høyere innhold av leire enn sedimenter fra våtmarksfiltrene, likevel var fosforinnholdet mye lavere. Tidligere studier har vist at jordbruksjord oppstrøms fangdammen hadde langt høyere næringsinnhold enn jordbruksjord langs bekken, noe som tyder på at fangdammen ble tilført partikler fra erosjon av mer næringsrik jord oppstrøms i nedbørfeltet.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. Konsentrasjonene av nitrogen har avtatt i alle vassdrag. Isielva og Rustanbekken viste samme årsmiddelverdier som påvist i forundersøkelsene. Damtjern- og Nordlandsbekken viste avtakende årsmiddelverdier (hhv.2,3 og 9,7 mg N/l). Fisk, bunndyr og begroingsalger viste god eller svært god tilstand i de fleste bekkene. Unntaket var begroingsalger i Rustanbekken som viste moderat tilstand, tilsvarende som under forundersøkelsene. Anleggsaktiviteten i forbindelse med riving av Bjørum dam og etterfølgende restaureringsarbeider i Isielva førte til midlertidig tilslamming av elvebunnen. Fisk, bunndyr og begroing viste likevel god eller svært god tilstand. Akkumulert slam ble spylt ut under storflommen 11. september, og substratforholdene ble normalisert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag