Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Food waste collection in Norway is mostly done using plastic bags, made either of polyethylene or, more recently, of biodegradable plastics, which are materials that can be degraded by microorganisms under certain environmental conditions and time frames. Most of the biodegradable plastic bags used in Norway for food waste collection are labelled as compostable, i.e. degradable under composting conditions, but end up in biogas plants and only rarely in composting plants. The present work provides answers to the following questions. First, to what extent are biodegradable plastic bags deteriorated during anaerobic digestion of food waste. Secondly, is the situation different under mesophilic (37°C) and thermophilic (55°C) conditions. Finally, does thermal hydrolysis (THP) pretreatment of food waste containing biodegradable plastic change the results. In tests offering optimal conditions for microorganisms involved in anaerobic digestion, limited deterioration of biodegradable plastics (Mater-Bi® certified as compostable under industrial (ICP) and home (HCP) composting conditions, representative of what is used in Norway for food waste collection for biogas production) was observed, as shown by limited mass loss (14-21 % for ICP and 22-33 % for HCP) and limited changes in the chemical composition after 22 d, a relevant hydraulic retention time for industrial biogas plant operations. Higher mass loss was observed under thermophilic conditions compared to mesophilic conditions. The effect of THP pretreatment of food waste containing biodegradable plastics offered unexpected results: while a small, non-significant increase in mass loss was observed for ICP, THP led to a significantly reduced mass loss for HCP during anaerobic digestion. The biogas process itself was not significantly affected by ICP and HCP present in food waste at a 4 % plastic to food waste ratio. The present research shows that the majority (79-86 % of ICP and 67-78 % of HCP) of biodegradable plastic residues left after initial pretreatment of food waste, will withstand anaerobic conditions, both under mesophilic and thermophilic conditions, also when subjected to THP pretreatment (5 bars, 160°C, 20 min). This strongly suggests that post-treatment of digestate is required to avoid the spread of biodegradable plastics to agricultural soils, for digestates intended for agricultural use.
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen i avrenningen fra steinfyllinga i Nordlandsdalen viste avtakende verdier i 2024. I Rustanbekken var konsentrasjonene av nitrogen tilnærmet normalisert i 2024. Bunndyrene viste god eller svært god tilstand i alle bekkene. Tettheten av laks- og ørretunger i Isielva tilsvarte svært god tilstand. Samlet ble økologisk tilstand vurdert som god i Isielva, og moderat i Rustanbekken. I Damtjern- og Nordlandsbekken ble økologisk tilstand vurdert som moderat pga. fortsatt forhøyede konsentrasjoner av nitrogen.
Forfattere
Junbin Zhao Simon Weldon Alexandra Barthelmes Erin Swails Kristell Hergoualc’h Ülo Mander Chunjing Qiu John Connolly Whendee L. Silver David I. CampbellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2024. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist formiat ved to prøveomganger i desember. Det ble ikke påvist glykol i noen prøver St. N og S. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2024 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien (R3), ble det registrert både årsunger og eldre fisk (34 fisk/100 m2). Bunndyrundersøkelser vår og høst 2024 på R3 og R3-4 viste «moderat» økologisk tilstand, med en normal sammensetning av bunndyrsamfunnet.
Forfattere
Simen Gustu JohansenSammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2024 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater. Den økologiske påvirkningen fra avrenning på Åsland er uforandret fra 2023, med sulfat og uran som hovedproblemer. Ingen akutte toksikologiske effekter på bunndyr er observert, men langtidseffektene av kronisk eksponering er usikre. Kumumulative effekter fra urban og industriell påvirkning kan forsterke negative effekter på bunndyr- og planktonsamfunnet i Gjersrudtjern.
Forfattere
Eirik Gottschalk Ballo William J. D’Andrea Helge Irgens Høeg Kjetil Loftsgarden Manon Bajard Sabine Eckhardt Massimo Cassiani Nikolaos Evangeliou Jostein Bakke Kirstin KrügerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.
Forfattere
Erlend Grenager Sørmo Trond Mæhlum Sissel Brit Ranneklev Marianne Stave Sekkenes Helen French Gudny OkkenhaugSammendrag
Sigevann dannes når vann trenger inn i et deponi og kommer i kontakt med avfall. Det er et overordnet mål å holde sigevannsproduksjonen så lav som mulig. Denne veilederen om håndtering av sigevann er laget for driftsansvarlige for deponier som skal kartlegge innholdet i sigevann, vurdere resipientens sårbarhet, lage overvåkningsprogram og vurdere renseløsninger. Veilederen er utviklet for å brukes i forbindelse med søknad om nye tillatelser og ved større endringer av eksisterende tillatelser.