Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Questions Observations in permanent forest vegetation plots in Norway and elsewhere indicate that complex changes have taken place over the period 1988–2020. These observations are summarised in the “climate-induced understorey change (CIUC)” hypothesis, i.e. that the understorey vegetation of old-growth boreal forests in Norway undergoes significant long-term changes and that these changes are consistent with the ongoing climate change as an important driver. Seven testable predictions were derived from the CIUC hypothesis. Location Norway. Methods Vegetation has been monitored in a total of 458 permanently marked plots, each 1 m2, in nine old-growth forest sites dominated by Picea abies at intervals of 5–8 years over the 32-year study period. For each of the 52 combinations of site and year, we obtained response variables for the abundance of single species, abundance and species density of taxonomic–ecological species groups and two size classes of cryptogams, and site species richness. All of these variables were subjected to linear regression modelling with site and year as predictors. Results Mean annual temperature, growing-season length and the number of days with precipitation were higher in the study period than in the preceding ca. 30-year period, resulting in increasingly favourable conditions for bryophyte growth. Site species richness decreased by 13% over the 32-year study period. On average, group abundance of vascular plants decreased by 24% (decrease in forbs: 38%). Patterns of group abundance change differed among cryptogam groups: although peat-moss abundance increased by 39%, the abundance of mosses, hepatics and lichens decreased by 13%, 49% and 67%, respectively. Group abundance of small cryptogams decreased by 61%, whereas a 13% increase was found for large cryptogams. Of 61 single species tested for abundance change, a significant decrease was found for 43 species, whereas a significant increase was found only for 6 species. Conclusions The major patterns of change in species richness, group species density and group abundance observed over the 32-year study period accord with most predictions from the CIUC hypothesis and are interpreted as direct and indirect responses to climate change, partly mediated through changes in the population dynamics of microtine rodents. The more favourable climate for bryophyte growth explains the observed increase for a few large bryophyte species, whereas the decrease observed for small mosses and hepatics is interpreted as an indirect amensalistic effect, brought about by shading and burial in mats of larger species and accelerated by reduced fine-scale disturbance by microtine rodents. Indirect effects of a thicker moss mat most likely drive the vascular plant decline although long-term effects of tree-stand dynamics and former logging cannot be completely ruled out. Our results suggest that the ongoing climate change has extensive, cascading effects on boreal forest ecosystems. The importance of long time-series of permanent vegetation plots for detecting and understanding the effects of climate change on boreal forests is emphasised.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the Nordic countries, ice encasement of golf greens and agricultural grass fields under sunlight heat often leads to grass death due to oxygen depletion and accumulation of carbon dioxide and metabolites from anaerobic respiration under the ice layer. The phenomenon is termed ‘isbrann’ in Norwegian and it is a severe type of winter damage that may also affect germination and growth after reseeding. We have employed soil water metabolome analyses to differentiate and identify small, water-soluble metabolites produced in ice-encased grass for a better understanding of how ice and anoxic soils might affect grass plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
CAPTURE project meeting presentation: assess the suitability of different cover crops for C sequestration under Norwegian conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag