Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Inge Stupak Nicholas Clarke Andis Lazdins Iveta Kabasinskiene Diana Lukmine Dagnija LazdinaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nå studerer forskerne hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer.
Sammendrag
Forests have climate change mitigation potential since they sequester carbon. However, their carbon sink strength might depend on management. As a result of the balance between CO2 uptake and emission, forest net ecosystem exchange (NEE) reaches optimal values (maximum sink strength) at young stand ages, followed by a gradual NEE decline over many years. Traditionally, this peak of NEE is believed to be concurrent with the peak of primary production (e.g., gross primary production, GPP); however, in theory, this concurrence may potentially vary depending on tree species, site conditions and the patterns of ecosystem respiration (Reco). In this study, we used eddy-covariance (EC)-based CO2 flux measurements from 8 forest sites that are dominated by Norway spruce (Picea abies L.) and built machine learning models to find the optimal age of ecosystem productivity and that of CO2 sequestration. We found that the net CO2 uptake of Norway spruce forests peaked at ages of 30-40 yrs. Surprisingly, this NEE peak did not overlap with the peak of GPP, which appeared later at ages of 60-90 yrs. The mismatch between NEE and GPP was a result of the Reco increase that lagged behind the GPP increase associated with the tree growth at early age. Moreover, we also found that newly planted Norway spruce stands had a high probability (up to 90%) of being a C source in the first year, while, at an age as young as 5 yrs, they were likely to be a sink already. Further, using common climate change scenarios, our model results suggest that net CO2 uptake of Norway spruce forests will increase under the future climate with young stands in the high latitude areas being more beneficial. Overall, the results suggest that forest management practices should consider NEE and forest productivity separately and harvests should be performed only after the optimal ages of both the CO2 sequestration and productivity to gain full ecological and economic benefits. How to cite: Zhao, J., Lange, H., and Meissner, H.: Mismatch between the optimal ages for ecosystem productivity and net CO2 sequestration in Norway spruce forests, EGU General Assembly 2021, online, 19–30 Apr 2021, EGU21-4257, https://doi.org/10.5194/egusphere-egu21-4257, 2021.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In agricultural catchments, hydrological processes are highly linked to particle and nutrient loss and can lead to a degradation of the ecological status of the water. Global warming and land use changes influence the hydrological regime. This effect is especially strong in cold regions. In this study, we used long-term hydrological monitoring data (22–26 years) from small agricultural catchments in Norway. We applied a Mann–Kendall trend and wavelet coherence analysis to detect annual and seasonal changes and to evaluate the coupling between runoff, climate, and water sources. The trend analysis showed a significant increase in the annual and seasonal mean air temperature. In all sites, hydrological changes were more difficult to detect. Discharge increased in autumn and winter, but this trend did not hold for all catchments. We found a strong coherence between discharge and precipitation, between discharge and snow water equivalent and discharge and soil water storage capacity. We detected different hydrological regimes of rain and snow-dominated catchments. The catchments responded differently to changes due to their location and inherent characteristics. Our results highlight the importance of studying local annual and seasonal changes in hydrological regimes to understand the effect of climate and the importance for site-specific management plans.
Sammendrag
Rana kommune er med i et pilotprosjekt som omhandler landbruket og vannforskriften. Prosjektet er et samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR) i Nord-Norge med mål om å utvikle verktøy for, samt kapasitet til, å utarbeide og utføre tiltaksplaner for landbrukspåvirkede vannforekomster i regionen. Denne rapporten er skrevet av NIBIO på oppdrag fra Rana kommune for å øke kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i Daloselva basert på vannprøver fra perioden 10.06.2021-09.11.2021. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av koliforme bakterier og Escherichia coli (E. coli). Resultatene fra undersøkelsen viser at Daloselva i stor grad er påvirket av jordbruksdrift i området, med høye konsentrasjoner av særlig fosfor og fekal forurensning.
Sammendrag
Dette prosjektet, om karakterisering av vaskevann fra fjørfeproduksjon, bygger på et forprosjekt som ble gjennomført i 2019 med en spørreundersøkelse vedrørende rengjøring og avløpsløsning for vaskevann i fjørfeproduksjon og vurdering av risiko for forurensing. I prosjektet har det vært kontakt med 42 fjørfeprodusenter og vi har innledet samarbeid for prøvetaking i 18 fjørfehus, hvorav tre verpehøns-produsenter etter hvert valgte å rengjøre uten vann slik at det til slutt ble gjennomført prøvetaking av vaskevann fra 15 fjørfehus. Fjørfehusenes størrelse tilsvarer omtrent gjennomsnittlig størrelse for produksjoner av slaktekylling, livkylling og egg (verpehøns). Rengjøringsrutinene, slik de er oppgitt for produsentene som deltok i denne undersøkelsen, er representative for normal drift. Vannforbruket er noe høyere i denne undersøkelsen enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen, og for flere går avløpsvannet til tett tank og offentlig avløp enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen. Prøvetakingen ble gjenomført for avløpsvann direkte fra fjørfehuset før en eventuell avløpsløsning. Årlig avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann fra fjørfehus med verpehøns ble i undersøkelsen målt til hhv. 0,9, 4,8 og 21 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 1-2 personekvivalanter (p.e.) for totalfosfor, 1 p.e. for totalnitrogen og 2-3 p.e. for totalt organisk karbon. For fjørfehus med slaktekylling ble årlige avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann målt til hhv. 6,8; 25 og 181 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 11 p.e. for totalfosfor, seks p.e. for totalnitrogen og 25 p.e. for totalt organisk karbon. Omregnet til antall husstander á 2,2 personer, svarer årlig avløp med vaskevann fra ett gjennomsnittlig fjørfehus til kloakk (direkteutslipp med slamavskiller) fra mellom 0,5 og 11 husstander. Gjennomsnittstallene dekker over stor variasjon mellom vaskinger i ulike fjørfehus. De høyeste døgn-konsentrasjonene som ble målt var på 130 mg totalfosfor/L, 750 mg totalnitrogen/L og 2600 mg totalt organisk karbon/L. De høyeste konsentrasjonene kan ha betydning både ved overføring til kommunale renseanlegg og for tilstanden i vassdragene. Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvaliteten i nærliggende vannforekomst avhenger av type avløpsløsning, øvrige tilførsler av næringsstoffer til vassdraget, resipientens størrelse, tidspunkt for tilførslene og vannkvalitetsproblemene. De negative konsekvensene av utslipp må vurderes lokalt for hvert enkelt tilfelle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag