Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

Alunskifer er en syredannende bergart med utbredelse i Oslofeltet. Skiferen har flere problematiske egenskaper utover iboende syredannende potensial, blant annet et høyt (tung)metallinnhold, deriblant uran. Ved gitte forhold kan produsert syre og uran lekke ut av alunskiferen. På bakgrunn av dette reguleres håndtering og deponering av Avfallsforskriften (2004) og Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall (2011a). I denne oppgaven er to alunskiferprøver inkludert, en fra Regjeringskvartalet i Oslo og en fra Slemmestad i Asker kommune. For å nøytralisere skiferens potensielt iboende syrepotensial kan det være aktuelt ved deponering å samdeponere massene med et alkalisk materiale. I denne sammenheng ble avfallsbetong ansett som interessant på grunn av materialets syrenøytraliserende egenskaper. Basert på teoretiske beregninger av alunskifernes syredannende potensial og betongens syrenøytraliserende kapasitet kreves det ca. 460 kg betong for deponering av 1 tonn skifer i fra Regjeringskvartalet og ca. 1250 kg betong for deponering av 1 tonn skifer fra Slemmestad. De tre materialprøvene ble inkludert i et umettet kolonneforsøk som ble vannet og analysert ukentlig i 13+ 3 uker. Kontroller med hvert av materialene ble satt opp i duplikater. Det ble i tillegg inkludert triplikater av hver av alunskiferne med et underliggende betonglag, en antatt syrenøytraliserende betongbehandling (80% alunskifer: 20% betong). Basert på utlekking fra kolonneforsøkt ble betongens syrenøytraliserende kapasitet beskrevet som en funksjon av tid (CaCO3PR), og sett i lys av alunskifernes syreproduserende rate (SPR). Estimeringene viste at det foreligger en risiko for at betongen ikke vil evne å bufre hele løpet av syreproduksjon i alunskiferne. Utlekkingen av uran fra alunskiferne ble også overvåket i det umettede kolonneforsøket. Det ble observert en uran- utlekking fra begge alunskiferne (RE: 210- 2865 μg/L og SL: 185- 860 μg/L). Basert på geokjemiske modelleringer ble det antatt at U i hovedsak lakk ut som U(VI), i form av mobile kalsium- karbonat- komplekser. I kolonnene hvor alunskiferne ble tilført en underliggende betongbehandling (i første rekke for å nøytralisere alunskifernes potensielt genererte syre) ble uran- utlekkingen redusert med tilnærmet 100%. Effekten ble antatt å skyldes en kombinasjon av betongens høye Ca- innhold, som blant annet kan medføre en inkorporering av U(VI) i ettringitt i betongen, samt en effekt av at betongbehandlingen reduserte systemets redokspotensial, resulterende i en reduksjon av U(VI) til U(IV). Avfallsbetong kan potensielt inneholde en konsentrasjon av seksverdig krom som begrenser mulighet for gjenvinning i anleggsarbeid (8 mg Cr(VI)/kg). En slik forhøyet konsentrasjon ble ikke målt i avfallsbetongen inkludert i foreliggende studie (1,2 mg Cr(VI)/kg). Allikevel ble en utlekking av Cr(VI) over grenseverdi for utslipp av prosessavløpsvann til resipient (0,03 mg/L) observert over tid fra betongen (0,01- 0,07 mg/L) Ved implementering av avfallsbetong i alunskiferdeponi foreligger derfor en viss risiko tilknyttet Cr(VI), med mulige negative effekter dersom ytre miljø eksponeres for ubehandlet sigevann. Ved tilførsel av utlekkingsvann fra alunskifer til betongen (i betongbehandlede alunskiferkolonner) økte utlekkingen av Cr(VI) nevneverdig. Alle observasjonene ble målt til over grenseverdien (REB: 0,04- 0,16 mg/L og SLB: 0,03- 0,19 mg/L). Effekten ble antatt å skyldes høye sulfatkonsentrasjoner i utlekkingsvannet fra alunskiferne, som substituerer Cr(VI) foreliggende i ettringitt i betongen...

Sammendrag

Bagadeaddji lea čállojuvvon boazoorohagaide veahkkin sin bargui sihkkarastit boazoealáhusa beroštumiid areálaplánain. Divvojuvvojit garra gáibádusat dasa mo boazoealáhus galgá vuhtiiváldojuvvot almmolaš plánemis. Plána- ja huksenláhka regulere suohkanlaš ja regionála š areálaplánema. Plána- ja huksenláhka válddaha sihke areálaplánaid sisdoalu ja gáibádusaid plánaproseassaide. Plána mieldeváikkuheapmái, gulaskuddamii ja konsultašuvdnii galgá sihkkarastit boazodoalu oassálastima plánaproseassain. Dasa lassin lea stáhtahálddašeaddjis boazodoalloeiseváldin ja Sámedikkis guovddáš rollat. Plánaeiseválddiin lea ovddasvástádus organiseret plánaproseassaid dohkálaš vuogi mielde. Lea hirbmat deaŧalaš boazoealáhussii aktiivvalaččat oassálastit plánaproseassaide. Plánaeiseválddit leat sorjavaččat dárkilis dieđuin ealáhusa eanangeavaheami birra jus galget sáhttit dan vuhtiiváldit plánain. Deaŧaleamos diehtogáldut lea orohatplánat, boazodoalu eanangeavahankárttat ja árbevirolaš máhtolašvuohta. Eanangeavaheami almmolaš reguleren dáhpáhuvvá maiddái eará láhkaortnega bokte go plána- ja huksenlága. Deaŧalaččamusat leat energiijabuvttadeami ja minerálaroggama doaibmalobit. Suodjalanplánat ja láhčin ieš guđet lágan johtalemiide sáhttet maid váikkuhit boazodollui. Dákkár plánat čuvvot buorre muddui plána- ja huksenlága gáibádusa boazodoalu vuhtiiváldima ja boazodoalu sorrama birra. Areálaplánaid ja eará stuorát areáladoaimmaid oktavuođas galget váikkuhusat mat čuhcet boazodollui čielggaduvvot. Gáibiduvvo aktiivvalaš mieldeváikkuheapmi boazodoalu bealis ja ahte čielggadeaddjis lea beassanvejolašvuohta boazodoallofágalaš máhtolašvuhtii.

Til dokument

Sammendrag

Bark beetle (Ips typographus) outbreaks have the potential to damage large areas of spruce-dominated forests in Scandinavia. To define forest management strategies that will minimize the risk of bark beetle attacks, we need robust models that link forest structure and composition to the risk and potential damage of bark beetle attacks. Since data on bark beetle infestation rates and corresponding damages does not exist in Norway, we implement a previously published meta-model for estimating I. typographus damage probability and intensity. Using both current and projected climatic conditions we used the model to estimate damage inflicted by I. typographus in Norwegian spruce stands. The model produces feasible results for most of Norway’s climate and forest conditions, but a revised model tailored to Norway should be fitted to a dataset that includes older stands and lower temperatures. Based on current climate and forest conditions, the model predicts that approximately nine percent of productive forests within Norway’s main spruce-growing region will experience a loss ranging from 1.7 to 11 m3/ha of spruce over a span of five years. However, climate change is predicted to exacerbate the annual damage caused by I. typographus, potentially leading to a doubling of its detrimental effects.