Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Jonathan Lenoir Bente Jessen Graae Per Arild Aarrestad Inger Greve Alsos William Scott Armbruster Gunnar Austrheim Claes Bergendorff Harry John Betteley Birks Kari Anne Bråthen Jörg Brunet Hans Henrik Bruun Carl Johan Dahlberg Guillaume Decocq Martin Diekmann Mats Dynesius Rasmus Ejrnæs John-Arvid Grytnes Kristoffer Hylander Kari Klanderud Miska Luoto Ann Milbau Mari Moora Bettina Nygaard Arvid Odland Virve Ravolainen Stefanie Reinhardt Sylvi Marlen Sandvik Fride Høistad Schei James David Mervyn Speed Unn Tveraabak Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Risto Virtanen Martin Zobel Jens-Christian SvenningSammendrag
Recent studies from mountainous areas of small spatial extent (<2,500 km2) suggest that fine-grained thermal variability over tens or hundreds of metres exceeds much of the climate warming expected for the coming decades. Such variability in temperature provides buffering to mitigate climate-change impacts. Is this local spatial buffering restricted to topographically complex terrains? To answer this, we here study fine-grained thermal variability across a 2,500-km wide latitudinal gradient in Northern Europe encompassing a large array of topographic complexities. We first combined plant community data, Ellenberg temperature indicator values, locally measured temperatures (LmT), and globally interpolated temperatures (GiT) in a modelling framework to infer biologically relevant temperature conditions from plant assemblages within <1,000-m2 units (community-inferred temperatures: CiT). We then assessed: (1) CiT range (thermal variability) within 1-km2 units; (2) the relationship between CiT range and topographically- and geographically-derived predictors at 1-km resolution; and (3) whether spatial turnover in CiT is greater than spatial turnover in GiT within 100-km2 units. Ellenberg temperature indicator values in combination with plant assemblages explained 46-72% of variation in LmT and 92-96% of variation in GiT during the growing season (June, July, August). Growing-season CiT range within 1-km2 units peaked at 60-65°N and increased with terrain roughness, averaging 1.97°C (SD = 0.84°C) and 2.68°C (SD = 1.26°C) within the flattest and roughest units, respectively. Complex interactions between topography-related variables and latitude explained 35% of variation in growing-season CiT range when accounting for sampling effort and residual spatial autocorrelation. Spatial turnover in growing-season CiT within 100-km2 units was, on average, 1.8 times greater (0.32°C km-1) than spatial turnover in growing-season GiT (0.18°C km-1). We conclude that thermal variability within 1-km2 units strongly increases local spatial buffering of future climate warming across Northern Europe, even in the flattest terrains.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Siri Fjellheim Abdelhameed Elameen Sonja Klemsdal Kristin Daugstad Hans Martin Hanslin Knut Hovstad Dagmar Hagen Knut Rydgren Line RosefSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Kristin Daugstad Gustav Fystro Anders Hammer StrømmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne skjøtselsplanen presenterer kystlyngheier på Dyrøya, Buøya, Grytøya og Sauøya, samt slåttemark på Dyrøya, alle i Lurøy kommune, på oppdrag fra grunneier/beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlynghei og slåttemark. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel av kystlynghei og slåttemark på øyene i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet med beite/sein slått og hesjing eller bakketørking, samt evt. restaurering av de deler som preges av gjengroing for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark og rikmyr som to andre verdifulle naturtypelokaliteter, men skjøtselsanbefalinger for disse naturtyper er ikke presentert i denne skjøtselsplan.