Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Skjøtselsplanen er laget etter oppdrag fra grunneier Even Landrø og er utformet av Synnøve Nordal Grenne ved Norsk institutt for Bioøkonomi, med økonomisk støtte fra Skaun kommune. Dette er den første skjøtselsplanen for lokaliteten Storvollmyra-Slættet. Området ble første gang kartlagt i 2011 av Dag Inge Øien/NTNU Vitenskapsmuseet og er registrert i Naturbase (BN00109406). Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemyr. Skjøtselsplanmalen for slåttemyr er anvendt, en mal som er utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er ein art som er trua og har status sårbar (VU) på raudlista. Den er også ein prioritert art med eigen handlingsplan og er beskytta gjennom Naturmangfaldloven. Naturbeitemark er ei trua semi-naturleg naturtype med status sårbar (VU). Utarbeiding av skjøtselsplanen for tradisjonell naturbeitemark med dragehode på Kolstad 47/37 og 47/68 i Øystre Slidre kommune er utført på oppdrag frå grunneigar Ove Trandokken med finansiering frå tilskuddsmiddel for trua artar. Planen baserer seg på synfaring i felt og samtale med grunneigar og tidlegare og noverande brukar. Skjøtselsplanen gjev fagleg funderte råd for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen naturbeitemark med spesielt fokus på å bevare dragehode. Det vart i 2024 avgrensa områder med dragehode og utarbeida ein plan for skjøtsel og restaurering i samarbeid med grunneigar og brukar. Det vil seie fortsatt beiting med storfe vår og haust, og i tillegg rydding av einer på utvalde område.
Intervju – Spill på lag med nytteinsektene i jordbruket
Marie Vestergaard Henriksen, Liv Jorunn Hind
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The effect of climate change on mountain vegetation is influenced by environmental factors and site effects. To monitor the effect of climate change we therefore need to understand species' sensitivity to microclimate and environmental gradients. The objective of this study is to study widespread plant species' temporal and spatial variation along environmental and microclimate gradients in Norwegian mountains along a coast–inland gradient. Occurrence and abundance of plant species were surveyed in 110 study plots in four mountains at two points in time, seven years apart. Of the 222 plant species registered, Salix herbacea, Phyllodoce caerulea, Carex bigelowii, Juncus trifidus, Vaccinium myrtillus, Avenella flexuosa, and Empetrum nigrum were widespread across all mountains. These species responded differently to environmental and microclimate gradients, and abundance data were more sensitive than occurrence data. During the short time span we observed some indications of response which might support the assumption that boreal species outcompete alpine species in the forest transition zone, but our data do not indicate this effect at higher altitudes. Monitoring of climate change in mountains needs to include plots along environmental and microclimate gradients as well as an abundance of a set of widespread plant species that represent regional, local environmental, and climate gradients. However, when monitoring perennial plant species, the need for long-term monitoring projects is high because such species develop slowly over several decades.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Mastervika i Hemnes kommune er utført på initiativ fra grunneieren og landbruksavdelingen i Hemnes kommune, Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Selvær baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneiere. Det er kartlagt og avgrenset fire naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. Skjøtselsplanen gir faglige funderte anbefalinger hvordan man på best mulig måte kan ta vare på naturverdien og bedre tilstanden i lokalitetene samtidig som en får optimalisert beiteverdiene for både sau og vårrastende hvitkinngås. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
We address the question of nature-culture synergies in protected mountain landscapes with a specific focus on the Norwegian National Park of Hardangervidda. Fragile and complex ecosystems developed from long-lasting socio-ecological grazing processes that started approximately 4000 years ago in Scandinavia are facing manifold environmental challenges and societal issues that endanger both natural and cultural heritages. Our goals are to clarify the nature-culture synergies and relationships and investigate holistic management and preservation of natural and cultural values. Our results highlight an urgent need to develop holistic conservation frameworks and methodologies for protected landscapes that integrate cultural and natural heritages and enhance the potential of local communities to protect threatened semi-natural environments and experienced-based knowledge for the future.