Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tilde Hjermann Nikolai Antonsen Bilet Inger Maren Rivrud Erling Meisingset Pål Thorvaldsen Atle MysterudSammendrag
Grazing by wildlife on agricultural land is widespread across geographical regions, and can cause human–wildlife conflicts due to reduced crop yield when the grazing pressure is high. Growing red deer (Cervus elaphus) populations in Europe call for an increased understanding of their grazing patterns to mitigate damages. We quantified how red deer grazing pressure (grazing presence and grazing level) on agricultural grass meadows (n = 60) in Norway varied across multiple spatial scales. We used a nested, hierarchical study design transcending from a broad scale (meadows across the landscape) to intermediate (between nearby meadows) and local (within-meadow) scales, allowing us to identify at which scale the variation in grazing pressure was strongest. We estimated how grazing was determined by broad-scale factors influencing forage availability and quality through population density, distance to coastline, and differences between the first versus second harvest, by intermediate-scale factors in terms of meadow management causing differences in botanical composition and quality, and by local-scale factors in terms of perceived predation risk and disturbance. At a broad scale, higher population densities were associated with higher grazing pressure, and more grazing occurred before the first compared to the second harvest. Intermediate-scale factors explained the most variation of grazing pressure from red deer, with higher grazing pressure on newly renewed meadows compared to other nearby meadows. On a local scale, more grazing occurred closer to the forest edge, providing cover, and further away from infrastructure, with increased risk and disturbance. Overall, our study highlights how drivers of grazing pressure on agricultural land vary across spatial scales. Population reductions on a broader scale may have some effect in reducing the grazing pressure, but renewed meadows will nevertheless attract red deer, causing higher grazing pressure compared to neighbouring meadows. This insight is crucial for determining effective mitigation strategies facing rising red deer populations across Europe.
Forfattere
Markus A. K. Sydenham Anders Nielsen Yoko L. Dupont Claus Rasmussen Henning Bang Madsen Marianne Strand Torvanger Bastiaan StarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er nærmest blitt en folkebevegelse å redde bier og humler. 90 prosent av leveområdene til villbiene er nemlig blitt borte de siste 100 årene. Men hvordan lage en blomstereng som faktisk gir biene et godt liv?
Sammendrag
Det er nærmest blitt en folkebevegelse å redde bier og humler. 90 prosent av leveområdene til villbiene er nemlig blitt borte de siste 100 årene. Men hvordan lage en blomstereng som faktisk gir biene et godt liv?
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Interessen for å dyrke blomstereng har skutt i været, ifølge Nibio. Til det trengs frø. Og de sankes nå om sommeren.
Sammendrag
Sola varmar, småfuglane kvitrar og graset skiftar gradvis farge frå gult til grønt. Snart tittar også dei første markblomane fram rundt om i landet. Men kva slag er dei? Det kan vere vanskeleg å skilje ei plante frå ei anna før blomane kjem. No har NIBIO lansert ei temaside som kan hjelpe deg å forstå kva som spirer.
Sammendrag
I starten kan dei små, grøne spirane sjå svært like ut. Dei fleste markblomane er fleirårige plantar som ikkje blømer før sitt andre år. Det første året ser du berre grøne blad og kanskje ein stengel utan blome. NIBIO-forskarane Ellen Johanne Svalheim og Kristin Daugstad vil hjelpe deg med å skilje dei ulike artane frå kvarandre før dei blømer.