Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
De nye miljøvirkemidlene (SMIL) trådte i kraft fra nyttår 2004. Hvilke problemstillinger, utfordringer og muligheter står man nå overfor når det gjelder forvaltningen av verdiene i kulturlandskapet ? Og hvordan kan man dra nytte av erfaringene man gjorde med de gamle tilskuddsordningene ?
2003
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er om lag 200 år sidan ein starta å dyrke timotei i Norge. For 50 år sidan hadde me fortsatt fleire lokalsortar eller gardsstammer av timotei både i Sør-Norge og i Nord-Norge. På dagens sortsliste har me 4 norske timoteisortar, Grindstad, Engmo, Vega og Noreng. Grindstad er ein lokalsort frå Rakkestad, og den som gir størst avling i Sør-Norge. Engmo skal bli erstatta av Noreng, som er meint for Nord-Norge og høgareliggande strøk i Sør-Norge. Vega er også nordleg men ikkje så ekstrem som Engmo og Noreng, og er også interessant der ein er ute etter ein stor første slått. Det er i dag mange nye potensielle sortar i offisiell verdiprøving og interntest, som kan passe både for Nord-Norge og Sør-Norge og i utlandet med.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggeren skal gi faglige råd om hvordan dette skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Med utgangspunkt i skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag diskuteres en del av de utfordringene bonden og planleggeren møter på i dette arbeidet. Det fokuseres på: bondens motivasjon og praktiske muligheter for å gjennomføre tiltak, tilgangen på informasjon om den tradisjonelle driften, positive og negative sider ved STILK-forskriften og behovet for å utvikle samarbeid
Sammendrag
Kulturlandskapet er et landskap i rask endring, med gjengroing som en av de største trusselfaktorene. Arbeidet med å ivareta verdifulle områder krever kunnskap og engasjement, og i denne sammenhengen kan skolene utgjøre en viktig ressurs for nærmiljøet sitt. Målsetningen med prosjektet er å ta kulturlandskapet i bruk som læringsarena, og samtidig skape et lokalt engasjement for å bevare kulturlandskapet. I prosjektet gjennomfører elevene registreringer av økologiske forhold, driftsmåter og biologisk mangfold. Elevene driver også skjøtsel som rydding av busker og trær, brenning av lyng og slått for å holde landskapet åpent og for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Bakgrunnsmateriell med transparenter og registreringsskjemaer er utarbeidet til bruk i prosjektet.
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Sammendrag
Nye gras- og kløversorter har dårligere frøavlsegenskaper enn de eldre. Alt prebasisfrø blir nå produsert fra foredlerfrø, og vi får ingen forbedring av frøavlsegenskapene som tidligere ved at prebasisfrø blir produsert fra prebasisfrø. Dette betyr at frøavlsegenskapene må bli en del av foredlingsprogrammene. Siden 1995 har lovende nye sorter eller kandivarer blitt testet for frøavlsegenskaper omtrent samtidig som de er i offisiell verdiprøving. Fra i år (2002) starter vi å teste kandivarene på et tidligere stadium, samtidig med at de blir lagt ut i interntest. Senere vil de mest lovende kandivarene testes grundigere. Et forsøk med seleksjon for frøavlsegenskaper i tetraploid rødkløver, der en populasjon har blitt selektert i to omganger, viser liten eller ingen økning i frøavling, mens frøavling fra 100 tilfeldige hoder viser en økning. Parallelt med frøtesten ble det lagt ut avlingsforsøk. Det er for tidlig å si om det har skjedd en endring i avlingsmengde pga seleksjonen for frøavling. I 2000 ble prosjektet "Bedre frøavlsegenskaper hos nye norske grassorter" startet. Det skal blant annet se på forholdet mellom frøavling på enkeltplanter og frøavling på avkommet til disse enkeltplantene, ved parkryssing og i åpen blomstring. Resultatene hittil viser at det er stor variasjon i frøavling og frøavlskomponentene på enkeltplanter. Dersom dette henger sammen med frøavlingen til avkommet kan vi velge ut planter med gode frøavlsegenskaper på et svært tidlig stadium i foredlingsprogrammet
Sammendrag
Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.