Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Revira Viltstopp er brente leirkuler med fysikalsk effekt (bioresonans) som skal fungere som et varselsignal mot uønsket hjortevilt. Varselsignalet er ment å påføre viltet ubehag og stress som fører til at viltet holder seg borte fra eller raskt beveger seg videre det beskyttede område. Preparatet spres rundt det området man ønsker å beskytte og blir da som et usynlig gjerde, som en erstatning for fysiske gjerder rundt dyrket mark, en grønsaksåker, ved veikanter, golfbaner eller andre areal man ønsker å beskytte.
Forfattere
Aslaug Helgadottir Petter Marum Sigridur Dalmannsdottir Kristin Daugstad Thordis Anna Kristjansdottir Tor LunnanSammendrag
Background and aims: White clover (Trifolium repens) is an important component of sustainable livestock systems around the world. Its exploitation for agriculture in the northern, marginal areas, is, however, currently limited by the lack of cultivars that combine persistence and high production potential. The aims are to investigate whether it is feasible to create breeding material of white clover for these areas by combining winter hardiness of northerly populations with good yielding ability of more southerly cultivars. Methods: A total of 166 crosses of 14 different parental combinations between winter-hardy, low-yielding populations of northern origin and high-yielding commercial cultivars of more southerly origin were tested under field conditions in Iceland and Norway and the parental combinations were compared in Norway. Spaced plants were transplanted into a smooth meadow grass (Poa pratensis) sward. Dry matter yield was estimated for 2 years after planting in Norway and morphological characters associated with yielding capacity were measured at both sites. Key results: The results showed that southerly cultivars had larger leaves and higher yielding potential than northern types but suffered more winter damage. Significant variation was found between full-sib families within the different parental combinations for all morphological characteristics measured in all three trials. However, it was difficult to detect any consistens morphological patterns between progeny groups across trial sites. No significant correlations were found between leaflet area and survival. Conclusions: The present study has confirmed that it should be possible to simultaneously select for good winter survival and larger leaves and, hence, higher yielding ability under marginal conditions.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.
2007
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre ti prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Som ledd i eit større Bioforsk-prosjekt vart det våren 2007 tatt ut husdyrgjødselprøver frå gardsbruk med mjølkeku. Valdres forsøksring valte ut 10 bruk i Valdres utifrå tanken om å få med ulike driftsformer. Prøvene vart tatt ut under spreiinga om våren når gjødsla skulle vere godt omrørt. For å få med eventuelle horisontale skilnader i gjødsellageret vart prøva tatt med eit 3 m langt prøverør. Tidlegare er det tatt ut få prøver i Valdres, og i gjødselplanlegginga blir det derfor nytta normtal for å bestemme verdien av husdyrgjødsla. Analysene av dei 10 prøvene tyder på at innhaldet av nitrogen, fosfor og kalium er lågare enn normen.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Skjærvær baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet på Skjærvær i form av sauebeiting, slått og åker, samt tiltak mot erosjon.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Søla baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Vi har utarbeidet vegetasjonskart kun for de tydelig kulturpåvirkete delene av øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Søla i form av sauebeiting og tynning og fjerning av busker og trær.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Feltkurs med fokus på biologisk mangfold og effekter av restaurerings og- skjøtselstiltak.