Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Øyværet Lånan ligger i den nordlige delen av Vegaøyan verdensarvområde, i underkant av 20 km fra hovedøya Vega og 35 km fra nærmeste fastland. Lånan ligger svært eksponert til med storhavet i vest som nærmeste nabo. Skjøtselsplanen baserer seg i stor grad på undersøkelser gjort på 1990-tallet, samt et utkast til forvaltningsplan for Lånan. Supplerende kartlegging har blitt utført i 2009 og 2010. Et unikt kulturlandskap ble skapt gjennom årlig oppbygginga av jordsmonn med tang, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Innmark (Heimlandet) og utmark ble maksimalt utnyttet, noe som skapte et tett og gras- og urterikt vegetasjonsdekke. Fraflytningen og brakkleggingen av øyværet startet på 1960-tallet, noe som har ført med seg dramatiske endringer i kulturlandskapet i form av gjengroing og tap av viktige og artsrike naturtyper. Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt.
Sammendrag
Det ble gjennomført en sårbarhetsanalyse på de seks viktigste besøkspunktene i Vegaøyan verdensarvområde for å se på status og utfordringer for ferdsel i forhold til vegetasjonens sårbarhet. Dette ble gjort ved feltregistreringer av vegetasjonen, økologiske faktorer, stienes tilstand og innhenting av informasjon om ferdelsmønster hos lokalkjente.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekningen Ringebu Sør til Otta. Store deler av berørt areal tilhører sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Sb-C1), en sjelden vegetasjonsgeografisk region som inneholder mange spesielle arter og samfunn. Rapporten beskriver området sine naturlige forutsetninger; klima, berggrunn, naturtyper og kulturlandskapsformer. Spesielle forekomster (trua plantearter og plantesamfunn), erosjonsfare og massehåndtering, næringsinnhold i toppmasser, fremmede arter, vegetering av fuktområder og vegetering av midtdeler diskuteres. Det er foreslått fem ulike metoder for hvordan det skal etableres ny vegetasjon langs ny E6. 1: Konvensjonell frøsåing, 2: Naturlig vegetering fra tilbakelagte toppmasser, 3: Spontan vegetering uten toppmasser, 4: Høymetoden og 5: Torvtakmetoden. Det er angitt hvor metodene skal benyttes, samt forslag til massehåndtering, vegetasjonsetablering og skjøtsel. Det er lagt stor vekt på metoder som kan ivareta biologiske verdier (arter og artssamfunn) best mulig. Det er også foreslått en metode for å bestemme hvilke berørte forekomster som skal prioriteres for konservering ved oppformering eller omplanting.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Simultaneously expanding and persistent Trifolium repens patches were studied in a nutrient-poor lawn that was frequently cut. Trifolium repens primary stolon growth strategies were analysed in relation to their location inside the patch, and according to patch size. It was hypothesised that different growth strategies inside a patch can explain a both persistent and expanding patch of Trifolium repens, and that growth strategies were different between patch sizes. The result indicated different growth strategies inside and at the border of patches. Trifolium repens stolons at the border were long, grew fast, had few lateral stolons and grew out of the patch while, stolons inside the patch were smaller, grew slowly, and had more lateral stolons and a wide range of growth directions. Growth strategies were not different between patch sizes. The directional growth and the high growth rate at the border will increase the patch size with time, while the growth strategy near the centre consolidates the patch in space and time, by placing ramets inside the patch. These growth strategies together in a patch result in Trifolium repens patches that are simultaneously persistent and on the increase. The results also indicate a division of labour among primary Trifolium repens stolons in a patch.