Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Dyrket mark i Mørdrefeltet er dominert av korn. I gjennomsnitt ble det gjødslet med 2,1 kg P/daa og 13,2 kg N/daa. I 2017/2018 var årsnedbøren (700 mm) lavere enn gjennomsnittlig årsnedbør i overvåkingsperioden (721 mm). Middelkonsentrasjonen av totalnitrogen (4,8 kg/daa) i bekken var på nivå med tidligere (4,9 kg/daa). Middelkonsentrasjonen av totalfosfor (814 μg TP/L) var betydelig over middelet (635 μg TP/L), mens konsentrasjonen av partikler (439 mg SS/L) kun var litt høyere enn middelet for tidligere år (415 mg/L). Fosfortapet lå på 285 g/daa jordbruksareal i feltet, som er betydelig under det gjennomsnittlige fosfortapet (329 g/daa). Nitrogentapet var 1,7 kg/daa mot 2,3 kg/daa for tidligere år, og jordtapet tilsvarende 154 kg/daa i 2017/2018 mot 219 kg/daa tidligere.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
I gjennomsnitt ble det tilført 20 kg nitrogen og 5 kg fosfor per dekar jordbruksareal i 2017. Dette er litt under gjennomsnittet for overvåkings-perioden. Arealet med bær har økt de siste årene, men summen av potet og grønnsaksarealer utgjør om lag 50 % av jordbruksarealet. Det ble registrert om lag 300 mm mer nedbør enn gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Årlige tap av suspendert stoff (206 kg/daa) og totalfosfor (1049 g/daa) var høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Tap av totalnitrogen var det høyeste som er målt (14 kg/daa).
Sammendrag
Gjennom regionale miljøprogram (RMP) og spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) blir det gitt tilskudd til tiltak i jordbruket som skal bidra til bedre vannkvalitet. Gårdbrukernes gjennnomføring av tiltak påvirkes imidlertid av mer enn bare tilskuddene. I denne studien har vi gjennomført en spørreundersøkelse med formål å kartlegge gårdbrukernes motivasjon for å gjennomføre vannmiljøtiltak. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2020 og begrenser seg til kornprodusenter i Akershus og Østfold. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 3026 kornprodusenter og det kom inn totalt 1071 svar, noe som gir en svarprosent på 35.....
Forfattere
Heleen A de Wit Ahti Lepistö Hannu Marttila Hannah Wenng Marianne Bechmann Gitte Blicher-Mathiesen Karin Eklöf Martyn N. Futter Pirkko Kortelainen Brian Kronvang Katarina Kyllmar Jelena RakovicSammendrag
Agricultural, forestry‐impacted and natural catchments are all vectors of nutrient loading in the Nordic countries. Here, we present concentrations and fluxes of total nitrogen (totN) and phosphorus (totP) from 69 Nordic headwater catchments (Denmark: 12, Finland:18, Norway:17, Sweden:22) between 2000 and 2018. Catchments span the range of Nordic climatic and environmental conditions and include natural sites and sites impacted by agricultural and forest management. Concentrations and fluxes of totN and totP were highest in agricultural catchments, intermediate in forestry‐impacted and lowest in natural catchments, and were positively related %agricultural land cover and summer temperature. Summer temperature may be a proxy for terrestrial productivity, while %agricultural land cover might be a proxy for catchment nutrient inputs. A regional trend analysis showed significant declines in N concentrations and export across agricultural (−15 μg totN L−1 year−1) and natural (−0.4 μg NO3‐N L−1 year−1) catchments, but individual sites displayed few long‐term trends in concentrations (totN: 22%, totP: 25%) or export (totN: 6%, totP: 9%). Forestry‐impacted sites had a significant decline in totP (−0.1 μg P L−1 year−1). A small but significant increase in totP fluxes (+0.4 kg P km−2 year−1) from agricultural catchments was found, and countries showed contrasting patterns. Trends in annual concentrations and fluxes of totP and totN could not be explained in a straightforward way by changes in runoff or climate. Explanations for the totN decline include national mitigation measures in agriculture international policy to reduced air pollution and, possibly, large‐scale increases in forest growth. Mitigation to reduce phosphorus appears to be more challenging than for nitrogen. If the green shift entails intensification of agricultural and forest production, new challenges for protection of water quality will emerge possible exacerbated by climate change. Further analysis of headwater totN and totP export should include seasonal trends, aquatic nutrient species and a focus on catchment nutrient inputs.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
Sammendrag
Land use and climate change can impact water quality in agricultural catchments. The objectives were to assess long-term monitoring data to quantify changes to the thermal growing season length, investigate farmer adaptations to this and examine these and other factors in relation to total nitrogen and nitrate water concentrations. Data (1991–2017) from seven small Norwegian agricultural catchments were analysed using Mann–Kendall Trend Tests, Pearson correlation and a linear mixed model. The growing season length increased significantly in four of seven catchments. In catchments with cereal production, the increased growing season length corresponded to a reduction in nitrogen concentrations, but there was no such relationship in grassland catchments. In one cereal catchment, a significant correlation was found between the start of sowing and start of the thermal growing season. Understanding the role of the growing season and other factors can provide additional insight into processes and land use choices taking place in agricultural catchments.
Sammendrag
Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, og når arealer nydyrkes og andelen jordbruksarealer øker i et område kan det også bli økt næringsstoffavrenning, økt risiko for eutrofiering og redusert vannkvalitet. Overvåkingsresultater viser at avrenningen av fosfor i gjennomsnitt er 56 ganger høyere fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, avrenningen av nitrogen i gjennomsnitt 17 ganger høyere og erosjonen hele 106 ganger høyere. Avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksarealer avhenger blant annet av produksjonen. Nydyrkingsarealer med ekstensiv grasproduksjon har betraktelig lavere næringsstoffavrenning enn nydyrkingsarealer med korn, potet eller grønnsaker. Størrelsen på nydyrkingsarealet har betydning for hvor mye vannforekomsten påvirkes. Dessuten er noen vannforekomster mer følsomme for påvirkning enn andre. Det kan gjennomføres tiltak, f.eks. grasdekte kantsoner og fangdammer, som bidrar til å redusere næringsstoff-tilførslene til vannforekomster.
Forfattere
Åge Molversmyr Marianne Bechmann Øyvind Kaste Stein Turtumøygard Magnus Dahler Norling Jose-Luis Guerrero Eva Skarbøvik Anne Lyche SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hannu Marttila Ahti Lepistö Anne Tolvanen Marianne Bechmann Katarina Kyllmar Artti Juutinen Hannah Wenng Eva Skarbøvik Martyn Futter Pirkko Kortelainen Katri Rankinen Seppo Hellsten Bjørn Kløve Brian Kronvang Øyvind Kaste Anne Lyche Solheim Joy Bhattacharjee Jelena Rakovic Heleen de WitSammendrag
Nordic water bodies face multiple stressors due to human activities, generating diffuse loading and climate change. The ‘green shift’ towards a bio-based economy poses new demands and increased pressure on the environment. Bioeconomy-related pressures consist primarily of more intensive land management to maximise production of biomass. These activities can add considerable nutrient and sediment loads to receiving waters, posing a threat to ecosystem services and good ecological status of surface waters. The potential threats of climate change and the ‘green shift’ highlight the need for improved understanding of catchment-scale water and element fluxes. Here, we assess possible bioeconomy-induced pressures on Nordic catchments and associated impacts on water quality. We suggest measures to protect water quality under the ‘green shift’ and propose ‘road maps’ towards sustainable catchment management. We also identify knowledge gaps and highlight the importance of long-term monitoring data and good models to evaluate changes in water quality, improve understanding of bioeconomy-related impacts, support mitigation measures and maintain ecosystem services.
Forfattere
Marit Hauken Marianne Stenrød Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Frederik Bøe Marie Uhlen MaursetSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker avrenning av jord,næringsstoffer og plantevernmidler i et utvalg av norske jordbruksområder. Formålet er å dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Programmet ledes av NIBIO Divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, forskningsstasjoner i NIBIO og forskningsinstituttet NORCE. JOVA-programmet ble startet i 1992 og har vært i kontinuerlig drift siden, med noen endringer i omfang og lokaliteter.....