Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
I Europa er det registrert økende omfang av skogskader de siste hundre år, og klimaendringer er identifisert som en viktig driver bak økningene i for eksempel vindskader, barkbilleangrep og skogbranner. Det er likevel store regionale forskjeller i Europa, med en tendens til økt vekst og produktivitet i nordlige og høyereliggende skogområder, og mer tørkestress og mortalitet i sør. Ikke are endringer i klima, men også endringer i skogskjøtsel og skogstruktur påvirker forekomsten av skader i skog...
2018
Sammendrag
The long-term success of sites selected for species conservation depends on the persistence of target species. Red List species or threatened species lists are frequently defined as target species, but when Red Lists are updated, their species composition may change. Here we investigate the effects of Red List updates on the long-term robustness of fine-scale site selection. We used records of red-listed species (vascular plants, bryophytes, macrolichens, and polypore fungi) recorded in 1997–1998 in 1058 sample plots (50 × 50 m) from six forest landscapes in Norway, and four consecutive issues of the Norwegian Red List for species (1998, 2006, 2010, 2015). Sites were selected based on the first issue (1998) using both a scoring (“hotspot”) approach and a complementarity approach, and the ability of selected sites to include red-listed species of later issues was measured. In four boreal forests the mean proportion of red-listed species included in selected sites were reduced by18% during the study period, whereas no such effect was found in two hemiboreal forests, where increased clustering of red-listed species in sites compensated for target species changes. Changing target species adds to earlier documented challenges caused by population dynamics, and we suggest that alternatives to using occurrences of target species in site selection should be considered, and particularly at finer spatial scales.
Sammendrag
I rapporten oppsummerer vi resultater fra en gjennomgang av rødlistete skogsarter (rødliste for arter 2015) og deres tilknytning til livsmiljøer som registreres i MiS (Miljøregistrering i Skog) og hvilke deler av landet artene er registrert (MiS-regioner). Videre ser vi på tilfanget av observasjoner av truete skogsarter innen utvalgte grupper i perioden 2005 til 2015 med utgangspunkt i Artskart, og diskuterer forutsetningene for å fange opp truete arter i nøkkelbiotoper. Det ble bare funnet mindre endringer når det gjelder artenes fordeling på livsmiljø og region når vi sammenlignet rødlistearter fra 2015-rødlisten med rødlistearter fra 1998-rødlisten. Kartfestete forekomster av truete arter har økt eksponentielt de siste 10 årene, men utgjør uansett en svært liten del av faktiske forekomster. Generelt fraråder vi å bruke kjente forekomster av rødlistearter for prioritering av nøkkelbiotoper eller for dokumentasjon av disse, men det bør likevel påpekes at for ivaretagelse av truete arter som ikke tilhører lett avgrensbare livsmiljøer, så vil en slik tilnærming være eneste mulighet.
Forfattere
Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Total mengde dødt virke i produktiv skog i Norge ble estimert til 91 millioner kubikkmeter i 2015, noe som utgjør cirka 11 kubikkmeter per hektar. Årlig har mengden av dødt virke i gjennomsnitt økt med cirka 1,7 prosent siden midten av 1990-tallet. Endringen i mengden død ved varierer imidlertid mellom regioner. Årsaker til relativt stor økning i enkelte regioner kan være faktorer som økt hogst, akkumulering av død ved i urørt gammelskog og større vindfellinger.
Sammendrag
I denne rapporten redegjør vi for et forslag til kriteriebasert fastsetting av naturverdi for skog-områder som vurderes for vern. Målsettingen er å komme fram til et system som er operativt og mest mulig objektivt, der kriteriene er spesifisert ved variabler i naturtype- og beskrivelses-systemet Natur i Norge (NiN). Vi foreslår 12 kriterier knyttet til henholdsvis naturgitt mangfold (variasjon i naturtyper, landformer, treslag), naturskogsnærhet (død ved mengde og variasjon, gamle/store trær, trær med spesielt livsmedium) og områdets skogareal (størrelse). Vi har foreløpig ikke funnet å kunne anbefale et kriterium for faktiske eller potensielle artsforekomster, siden dette krever ytterligere utviklingsarbeid for å sikre tilstrekkelig objektiv bruk av et slikt kriterium. Også NiNs variabler for skogbestandsdynamikk, spesielt for naturskog, trenger mer utviklingsarbeid før disse kan brukes som kriterier for naturverdi i skogvernarbeidet. I tillegg til kriterier for naturverdi forslår vi også at svak arrondering av området og ev. påvirkning fra nye-re hogster, teknisk infrastruktur eller fremmede arter skal kunne gi et fratrekk i samlet verdi. Systemet angir både en verdirangering for de enkelte kriteriene og en sammenstilling av disse til en samlet verdiangivelse for området. For de enkelte kriteriene viderefører vi den firedelte verdiskalaen (0-3) som er brukt tidligere i skogvernarbeidet. For hvert trinn på denne skalaen spesifiseres en grenseverdi for hvert kriterium. Der det finnes et egnet datagrunnlag for kriteriene, foreslår vi at disse grenseverdiene legges til prosentilene 50, 80 og 95 i fordelingen av mulige kriterieverdier i norsk skog. Alternativt bør man skjønnsmessig tilstrebe en tilsvarende prioritering av forholdsvis høye grenseverdier for å skille ut de beste områdene fra de mer ordinære. For samlet verdi for område basert på kvantitativ bruk av kriteriene, foreslår vi også en firedelt skala (0-3), men her åpner vi for at en mer subjektiv tilleggsvurdering kan gi ett trinn høyere verdi for områder av særlig høy nasjonal eller internasjonal naturverdi. Vi foreslår at samlet verdi beregnes som et veid gjennomsnitt av verdiskårene for de enkelte kriteriene, først som samlet verdi for kriteriene for henholdsvis naturgitt mangfold og naturskogsnærhet, der-nest ved et veid gjennomsnitt av verdiene for naturgitt mangfold, naturskogsnærhet og størrelse. Denne samlete verdien er skalert til verdier mellom 0 og 3. Deretter vurderes om områdets arrondering eller ulike negative påvirkninger bør tilsi et fratrekk i verdien på inntil 1 verdienhet. Systemet er laget for å angi samlet naturverdi for enkeltområder, basert på kriterier med felles verditrinn for hele landet. Det innebærer at ev. regionale forskjeller i forutsetninger for å til-fredsstille de ulike kriteriene, ikke er tatt hensyn til. Vi anser at vurdering ev. gitte skogområder i en regional sammenheng er en oppgave for forvaltningen. Det er behov for nærmere vurdering av hvordan samlet verdi for et område avhenger av grenseverdiene for de ulike kriteriene og av vektene som ev. både kan differensieres mellom enkeltkriterier og mellom hovedgrupper av kriterier (naturgitt mangfold, naturskogsnærhet, størrelse). Dessuten bør systemet testes mot allerede vurderte områder for å se hvordan grense-verdier og vekter bør fastlegges for å få resultater som er tilstrekkelig konsistente med tidligere vurderinger. NØKKELORD : naturverdi, kriterier, skog, skogvern, Norge KEY WORDS : conservation value, criteria, forest, forest protection, Norway
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Small mammals, especially microtine rodents, play an important role in the dynamics of boreal forest ecosystems. Even-aged forest management, in which old, semi-natural forests are converted to clear-cuts and culturally regenerated stands, is expected to have pronounced impact on the abundance and composition of this group of animals due to changes in the understory vegetation. During a 39 year-period we sampled autumn numbers of small mammals in uncut, semi-natural old forest and in recent clearcuts, supplemented by a 7-year sample from middle-aged plantations. Field voles Microtus agrestis were almost exclusively trapped in clearcuts. Bank voles Myodes glareolus dominated in the old forest, but reached equal or higher densities than field voles in clearcuts. Here, their combined abundance exceeded that of bank voles in old forest. Some years, wood lemmings Myopus schisticolor contributed significantly to vole abundance in old forest. Other rodents Apodemus spp. were rarely captured, mainly in clearcuts, and shrews Sorex spp. numbered < 15 percent of the total number of captured animals. Throughout the whole period we discerned 11 vole cycles, with highest peaks in bank voles in old forest. After high numbers during the 1980s, abundances of all species fell markedly during the 1990s, most distinctively in clearcuts, where the field vole almost totally disappeared. From the late 2000s, abundances of all species returned to pre-1990 levels and beyond. In the early and late periods, combined vole numbers were 26% higher in clearcuts compared to old forest, whereas the opposite was true in the middle period. In middle-aged plantations, bank voles numbered only one third of what it was in clearcuts and old forest, and other voles were rarely trapped. The results support the general notion that bank voles thrive in bilberry-rich, older forest and field voles in grass-dominated habitat. Contrary to general assertions, bank vole was abundant also in clearcuts, possibly due to invasion from surrounding old forest, but peak densities were lower than in old forest, possibly due to suppression by field voles. The variation of small mammals in forest age classes concurred closely with recent results reported from Finland. On a landscape scale, the results from these two and other studies predict that the total biomass of small rodents will be reduced by even-aged forest management, not because of conversion of older, semi-natural forest to clearcuts, but because of a decline in numbers in middle-aged and older, secondary forests.