Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Svein Solberg Belachew Gizachew Zeleke Erik Næsset Terje Gobakken Ole Martin Bollandsås Ernest William Mauya Håkan Olsson Rogers Malimbwi Eliakimu ZahabuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.
Sammendrag
I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på den årlige Resultatkontrollen for skogbruk/miljø, supplert med data fra Landsskogtakseringen innen utvalgte tema. Resultatene er gjengitt for fem ulike regioner som omfatter: Region 1: Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark Region 2: Oppland og Buskerud Region 3. Vestfold, Telemark og Aust-Agder Region 4: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Region 5: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland) Oppsummert viser resultatene at det er et potensial for å øke skogens produksjon ved å redusere andelen forsømte foryngelsesfelt og gjennom tiltak for tettere foryngelser på plantet areal. I og med at andelen foryngelsesfelt med utilfredsstillende tetthet øker med økende bonitet, er konsekvensene sett i et produksjonsperspektiv større enn arealandelen tilsier. Økt fokus på tettere foryngelser synes derfor å være nærliggende om en ønsker å øke mulighetene for økt virkeuttak og et større karbonlager i skogen på mellomlang og lang sikt. Markberedning vil i så måte kunne være et aktuelt tiltak på vesentlig større arealer enn tilfelle er i dag, spesielt på Østlandet. Resultatene viser også at en betydelig andel av avvirkningen gjennomføres før normal hogstmodenhetsalder, med et potensielt tilveksttap og redusert karbonlagring på arealene som konsekvens. Bedre kunnskap om grunnlaget for skogeiernes beslutninger om å hogge, knyttet til for eksempel driftsøkonomi, forventet prisutvikling, skogtilstand og risiko ved å overholde skogen til hogstmodenhetsalder, vil kunne avdekke bakenforliggende årsaker til tidlig avvirkning.
Forfattere
Holger Lange Lise Dalsgaard Signe Kynding Borgen O. Janne Kjønaas Ingeborg Callesen Jari Liski Line Tau StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Ingvald Røsberg O. Janne Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Nicholas ClarkeSammendrag
Whole-tree harvest (WTH), i.e. harvesting of forest residues (twigs, branches and crown tops) in addition to stems, for bioenergy purposes may lead to biodiversity loss and changes in species composition in forest ground vegetation, which in turn also will affect soil properties. Effects of clear-cut harvesting on ground vegetation have been investigated at two Norway spruce sites in southern east and western Norway, respectively, differing in climate and topography. Experimental plots at these two sites were either harvested conventionally (stem-only harvest, SOH), leaving harvest residues spread on the site,or WTH was carried out, with the residues collected into piles at the site for six - nine months prior to removal. Vegetation plots in the eastern site were established and analysed before WTH and SOH in 2008 and reanalysed after harvesting in 2010, 2012 and 2014. In the western site vegetation plots were established before WTH and SOH in 2010 and reanalysed after harvesting in 2012 and 2014 (and planned for 2016). All vegetation plots are permanently marked. Pre-as well as post-harvesting species abundances of all species in each vegetation plot were each time recorded as percentage cover (vertical projection) and subplot frequency. Environmental variables (topographical, soil physical, soil chemical, and tree variables) were recorded only once; before WTH and SOH. Effec ts of WTH and SOH on ground vegetation biodiversity and cover are presented.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset Ari Hietala Hugh Cross Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Holger Lange Jørn-Frode Nordbakken Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset Ari Hietala Hugh Cross Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Holger Lange Jørn-Frode Nordbakken Ingvald RøsbergSammendrag
Tree harvest and different harvesting methods may affect the soil carbon (C) pool in forest ecosystems. In con- ventional stem-only timber harvesting (SOH), branches and tops that are left in the forests may contribute to the build-up of the soil carbon pool. In whole-tree harvesting (WTH), inputs of organic matter from branches and tops are strongly reduced. We established field experiments at Gaupen, SE and Vindberg, SW Norway, to study the short-term effects of SOH and WTH on processes affecting the accumulation and loss of soil C. Logging residues on the WTH plots were collected in piles that were removed after 6 months, rendering two sub treatments (WTH- pile and WTH-removal areas). We weighed selected trees and logging residues, surveyed understorey biomass production, quantified pre-harvest soil C and nutrient pools down to 30 cm. Soil respiration was measured and soil water sampled monthly during the growing season, while temperature and moisture were measured continuously. Organic and mineral horizons were incubated at different temperatures to estimate potential C and N mineraliza- tion, and deep sequencing of the ITS2 barcode region of fungal DNA was performed on the samples. Litterbags were deployed in the SOH plots. The logging residues amounted to 2.2-2.4 kg C m-2 At Gaupen, the mean in situ soil respiration rates increased following harvest with all treatments, but were significantly higher in WTH-pile and SOH relative to the WTH- removal areas in the first year as well as the fourth year of treatment. The former rates included aboveground decomposing needles and twigs but excluded coarser branches. The observed increase in the WTH-removal areas may be related to decomposing roots, as well as to increased C mineralization partly due to the higher soil tem- peratures following harvest. Soil temperature was the single most important factor explaining the variability in soil respiration rates over all treatments. At Vindberg, a decrease in soil respiration was observed with all treatments in the second and third years following harvest. At both sites, decomposition of logging residues from needles was more rapid relative to twigs and fine roots. The decomposing residues released a substantial amount of nitrogen which was gradually reflected in the soil water at 30 cm soil depth. A considerable increase in the NO3-N concen- tration also in the WTH-removal areas in the second year following harvest suggests an increase in N availability from decomposing fine roots and/or soil organic matter. The increased N availability in the WTH-removal areas was supported by results from short term lab incubations of undisturbed soil from the forest floor. The changes in the WTH-removal areas were also reflected in the soil fungal diversity: saprophytic ascomycetes on decaying plant material showed a striking increase in all treatments. For the WTH-removal areas, this may, again, be related to the increased input of root litter; however, the decrease in mycorrhizal basidiomycete species and the vigorous increase of ascomycetes following harvest may also affect the C mineralization of soil organic matter.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Clara Antón Fernández Lise Dalsgaard Signe Kynding Borgen Nikolas Von LüpkeSammendrag
Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra skog og andre landarealer (LULUCF-sektoren) fram til 2120, utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2014 (Miljødirektoratet mfl. 2014), presenteres i denne rapporten. Framskrivingene er basert på tre ulike scenarier for fremtidig klima: • Dagens klima. • 2-gradersmålet, det vil si en global temperaturøkning som flater ut på to grader i 2100 (”oppfyller” 2-gradersmålet). Her er RCP 2.6 lagt til grunn. • Business-as-usual, det vil si forventet klimaendring dersom nye tiltak ikke gjennomføres. Her er RCP 8.5 lagt til grunn. iii En videreføring av dagens politikk og virkemiddelbruk er lagt til grunn for framskrivningene. Videre legges til grunn en sannsynlig utvikling for avvirkning ut fra hogstmodenhet og tilgjengelighet av tømmer i norske skoger (Antón Fernández og Astrup 2012). Skog er den viktigste arealkategorien for opptak av klimagasser, med et netto opptak på 30 741 Gg CO2-ekvivalenter i 2012 (Miljødirektoratet mfl. 2014). Framskrivningene viser at skog også i fremtiden vil være den viktigste arealkategorien for opptak av klimagasser, men opptaket vil reduseres betydelig over de nærmeste 100 år. Dette vil skje uavhengig av klimascenario, og skyldes en kombinasjon av økende avvirkning og endring av skogens alderssammensetning. Den skogen som ble plantet i tiårene etter 2. verdenskrig begynner nå å bli hogstmoden, og det vil være et betydelig volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år (Granhus mfl. 2014). Det gir større arealer med hogstmoden skog nær vei, og denne skogen har også større volum per arealenhet enn eldre hogstmoden skog. Dette vil gi økt avvirkning, og dermed høyere utslipp (ettersom all avvirkning regnes som utslipp ved avvirkningstidspunktet i klimagassregnskapet). Skogen i Norge har i dag en ujevn alderssammensetning, med en stor andel av arealet i de mest produktive faser (høy tilvekst, som gir høyt opptak). Med fortsatt forvaltning som i dag vil alderssammensetningen langsomt bli mer jevn, og vi vil få en større andel av gammel skog. Dette resulterer i redusert tilvekst. Lageret av karbon i levende biomasse i skog har økt gjennom hele rapporteringsperioden (1990 – 2012), og fortsetter å øke i framskrivningene. Økningen i rapporteringsperioden skyldes blant annet en aktiv skogforvaltning de siste 60 – 70 årene. Den fremtidige økningen forutsetter at skogen som avvirkes re-etableres med samme treslag og produktivitet som skogen har i dag. Utslippsendringer for de øvrige arealkategoriene vil i større grad være betinget av arealendringer, hvor den totale størrelsen på opptak og utslipp påvirkes av størrelsen på arealet. Gitt en fortsettelse av trenden for perioden 2006 – 2010, vil den største endringen være i arealkategorien bebyggelse, som øker mest både i areal og prosent. Arealet med vann og myr og annen utmark vil være noenlunde stabilt, arealet skog og dyrket mark reduseres, mens arealet beite øker noe. Arealkategorien vann og myr bidrar til netto opptak. Dette skyldes karbonopptak i trær på tresatt myr (myrarealer med trær, men som ikke når skogdefinisjonen). Arealkategoriene dyrket mark, beite, bebyggelse og annen utmark har alle netto utslipp. Dyrket mark vil ha en reduksjon i netto utslipp gjennom de nærmeste 100 år, grunnet reduksjon i areal, mens utslippene fra beite kun vil ha små endringer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober. Etter overlay mot registrerte skogreservater (januar 2015) ble det identifisert 313 ordinære landsskogflater og 796 tilleggsflater for perioden 2012-2016. Det er forventet at antall flater vil øke etter hvert som nye arealer eventuelt blir vernet. 57 av de ordinære flatene og 120 av tilleggsflatene hadde produktiv- eller uproduktiv skog som arealtype og inngikk i utvalget av flater som ble taksert etter Landsskogtakseringens feltinstruks i 2015. Arealtypen for de resterende tilleggsflatene som inngikk i utvalget for inneværende år ble undersøkt på flybilder. Landsskogtakseringens rutiner for å etablere prøveflater, er at de skal etableres så sant det ikke er forbundet med fare for feltpersonellet å oppsøke flata. I 2014 og 2015 var det ingen flater i skog som ikke kunne oppsøkes. I 2012 og 2013 var det henholdsvis tre og fire flater som var utilgjengelige. Fordi overvåkingsprogrammet for skog i verneområder følger Landsskogtakseringens rutiner for dataforvalting, kvalitetssikring av data og bearbeiding, vil dataene som er generert til og med feltsesongen 2015 være ferdigstilt til anvendelse i juni 2016. Rapporten gir en oversikt over overvåkingsprogrammet, dets design for etableringen av tilleggsflater i naturreservater med skog som vernetema, metodikken for innsamlingen av data og erfaringer fra feltregistreringene som er gjennomført de fire første sesongene.