Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Many nonlinear methods of time series analysis require a minimal number of observations in the hundreds to thousands, which is not always easy to achieve for observations of environmental systems. As a result, finite size effects often hamper proper interpretation of the results; the estimation of the correlation dimension, Lyapunov exponents or KolmogorovSinai entropies, to name a few, is plagued by huge uncertainties. Eddy Covariance (EC) measurements of the carbon exchange between the atmosphere and vegetation provide a noticeable exception. The turbulent wind fields transporting carbon dioxide to the surface layer show variability over a large range of spatiotemporal scales, and their quantification demand a high temporal resolution, typically at 20 Hz. This generates very long time series even for short measurement periods; usually, the raw data are aggregated to carbon cycle observables, like Gross Primary Productivity (GPP) or Net Ecosystem Exchange (NEE) at half-hourly time steps. In this presentation, we investigate the high-resolution raw data of 3D wind speed and CO2 concentrations measured at a young forest plantation in Southeast Norway since July 2018. After introducing the EC technique and the Integrated Carbon Observation System (ICOS), we present results of complexity analysis, Tarnopolski diagrams, q-Entropy and Hurst analysis, and Empirical Mode Decomposition. This provides insights into not only whether the young forest stand is actually a source or sink of carbon, but also when, how and how strong carbon uptake and release are taking place at the site, and the nature of dynamics of carbon fluxes across this system boundary in general.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange steder langs kraftlinjene står skogen i dag upleid og tett, og med liten styrke til å tåle vind og snø utgjør den en betydelig risiko for trefall på linjene. Ett av tiltakene for å redusere denne risikoen er å etablere skjøtselsbelter i ungskogen.
Forfattere
Svein Solberg Kjell-Olav Bjerknes Hans Petter Eideflot Jon Anders Krokann Harlold Mc InnesSammendrag
Av ulike årsaker er det urealistisk å oppnå tresikre kraftlinjer i Norge. Løsningen for nettselskapene er at de gjennomfører en løpende og solid skogfaglig behandling av sideskogen langs kraftgatene, og at de gjennom dette minimerer risikoen for trefall, samtidig som de aksepterer at denne risikoen ikke er null. Riktig skogbehandling kan redusere omfanget av trefall pga vind og snø på kraftlinjene. Det er viktig å tenke langsiktig og starte med å etablere skjøtselsbelter i ungskog langs linjene. Våre beregninger viser at dette er et lønnsomt tiltak i de fleste tilfeller. I eldre skog kan helikopterbasert topping og kvisting være gode tekniske løsninger i mange tilfeller. Framskyndet hogst i samarbeid med skogeier kan også være aktuelt, og vi presenterer grunnlag for beregning av verditap for skogeier ved dette og andre tiltak. Det er viktig å ha god kjennskap til skogtilstanden langs kraftgatene, for å vurdere og prioritere tiltak i skogen. Befaring i felt, gjerne i kombinasjon med ulike typer fjernmåling vil her kunne bidra. En god kjennskap til skogtypene og viktige risikofaktorer i den aktuelle regionen er også viktig. Det vil være en fordel om en begynner en systematatisk registrering av trefall med stedfesting og registrering av risikofaktorer. Dette vil danne grunnlaget for en bedre kjennskap til risikofaktorene etter hvert. Kraftgatene utgjør en lang kontaktflate mot skogeierne og skogsarbeiderne, og samarbeid og avtaler med disse vil være en fordel og ofte være av gjensidig nytte. Som forskningsprosjekt har disse temaene vært krevende, fordi det er kompliserte beregninger med mange faktorer av ulik art (f eks skoglige forhold, lokalklima, konsekvens i form av KILE), og fordi datagrunnlaget har vært begrenset...
Sammendrag
Årsaken har vært store snøfall, med våt snø og til dels i kombinasjon med vind. Det var én episode i november 2016, og flere liknende hendelser vinteren 2017-2018. Det har hovedsakelig vært bøyde trær og trær med topp- eller stammebrekk som har ført til problemer. Skadetypen har variert noe mellom treslagene. På løvtrær har det hyppigste problemet vært snøbøyde trær, på gran har det vært topp- og stammebrekk, og på furu topp- og stammebrekk, samt brekk av store greiner. Formålet med denne rapporten er å beskrive skadene, identifisere risikofaktorer og vurdere utviklingen i hyppighet og geografi for denne type skader framover i tid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å kunne utvikle kunnskapsbaser for forskning innen en bærekraftig forvaltning av skog og skogbruk, er det viktig å ha skogforsøk og å ta vare på de langsiktige feltforsøk i skog som NIBIO i dag forvalter. Rammebetingelser for skog og skogbruk er imidlertid i endring, og hensynet til nye problemstillinger skal også ivaretas. Den lange tidshorisonten i skog på minst 50-100 år, og i noen tilfeller lenger, understreker også viktigheten av å ha en stor portefølje av langsiktige feltforsøk i skog.......
Sammendrag
Gransnutebiller (Hylobius abietis) kan gjøre stor skade i plantefelt, ved at de gnager barken av småplantene slik at de skades eller dør. Høsten 2017 ble 200 ett- til toårige granplantefelt i Sør-Norge, fra Trøndelag og sørover, undersøkt for skader og avgang av snutebiller og andre årsaker. Undersøkelsen viser at snutebillene er til stede i hele Sør-Norge, og i alle høydelag opp til 800 m o.h. I kun 10 % av feltene ble det ikke funnet granplanter med snutebillegnag. Plantetetthet, målt som antall levende kulturplanter én til to sesonger etter planting, var i snitt 153 per dekar. I gjennomsnitt var det en avgang på grunn av snutebiller på minst 7 %, og en total avgang på 10 %. Fordi det er vanskelig å finne igjen plantene såpass lenge etter planting, særlig de som er døde, må dette ses på som et minimumsestimat. Snutebillene vil være til stede på hogstflatene inntil 3-5 år etter hogst, slik at avgangen må forventes å øke ytterligere. Problemet er størst i Vestlandsfylkene, særlig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I deler av Østlandet er problemet mindre. Undersøkelsen viser at lenger ventetid mellom hogst og planting ga mindre avgang på grunn av snutebiller. Plantetype spilte også en rolle, ved at de mindre M95 1-årige plantene hadde større avgang enn 2-årige M95-planter. Bruk av markberedning virket positivt inn på overlevelsen, og ga også mindre gnagskader på plantene. Andre faktorer som virket positivt inn på andel planter med gnag var å vente med planting til tredje vår, og bruk av voksbehandling. Videre var det mindre skader på felt med lav bonitet eller tørr mark enn fuktige, rike felt.