Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.
Sammendrag
I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.
2021
Sammendrag
Både flatehugst og alternativene har styrker og svakheter, så hugstform bør bestemmes av formålet, ikke av idealisme eller gammel vane.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the last century, local or individual-based forest management was introduced by various forest scientists including Schädelin, Abetz and Pollanschütz as an alternative to traditional global thinning methods. They suggested breaking large forest stands down into smaller neighbourhood-based units. The centre of each of these neighbourhood-based units is a frame tree (also referred to as final crop tree, elite tree or target tree) with clearly defined properties that depend on the management objectives. In each management intervention, trees in the neighbourhood of frame trees that in the next 5–10 years are likely to influence the frame trees negatively are removed selectively. In contrast to global methods, management is only carried out where there are frame trees. Local or individual-based forest management methods were first introduced in a commercial forestry context, but rather constitute generic methods that can be efficiently applied in management for conservation, carbon sequestration and recreation. They are also often applied in the context of continuous cover forestry (CCF). In this study, we analysed the behaviour of test persons selecting frame trees in 26 training sites, so-called marteloscopes, from all over Great Britain. Although the test persons were new to individual-based management, statistical performance indicators suggested that frame trees were selected in accordance with the theory of local or individual-based forest management. Unexpectedly the test persons even achieved a comparatively high degree of agreement. This result contrasts the low agreement and partly unsatisfying performance indicators incurred in the selection of frame-tree competitors, the second step of local forest management. The outcomes of this study highlight that training in individual-based forest management needs to put more emphasis on the identification of frame-tree competitors.
Sammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens takseringer av permanente prøveflater i fylket i perioden 2015-2019 (referanseår 2017), og utviklingstrekk for skogressursene i fylket siste 10 år (2007-2017). Etter ønske fra oppdragsgiver har vi også utarbeidet oversikter over skogressursene i vernskog, omfanget av hogst i yngre skog (her definert som avvirkning i hogstklasse 4 eller yngre), og beregnet hvor stor produksjonsøkning (årlig middeltilvekst) en kan forvente ved treslagskifte på lauvtredominerte arealer i fjellskogen. Videre er det beregnet hvor mye areal i hogstklasse 2 som har behov for ungskogpleie. I siste del av rapporten presenteres prognoser for balansekvantum med ulike forutsetninger med hensyn på tellende areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats og nedre alder ved sluttavvirkning. I de fleste prognosene har vi forutsatt at inntil 25 prosent av hogstuttaket (volum) fra sluttavvirkning av gran tas ut i hogstklasse 4, en fordeling som ligger tett opptil dagens praksis. For å kunne si noe om de langsiktige konsekvensene av tidlig hogst er det også utviklet et sett prognoser der nedre alder for sluttavirkning er satt lik nedre aldersgrense for hogstklasse 5.....
Sammendrag
Over recent decades, climate change has been particularly severe in the Mediterranean basin, where the intensity and frequency of drought events have had a significant effect on tree growth and mortality. In this context, differences in structural and physiological strategies between tree species could help to mitigate the damage inflicted by climate variability and drought events. Here, we used dendroecological approaches to observe common associations (synchrony) between indexed ring width in Pinus pinea and P. pinaster, as a measure of degree of dependence on climate variation or growth sensitivity to climate, as well as to analyze species growth responses to drought events through the Lloret’s indices of resistance, recovery and resilience. Based on data from 75 mixed and pure plots installed in the Northern Plateau of Spain, we used modeling tools to detect the effect of the mixture, along with climate and stand-related variables, on the short-term responses and long-term growth sensitivity to climate. Our results showed a trade-off between resistance and recovery after the drought episodes. In addition, different attributes of tree species, such as age and size as well as stand density seemed to act synergistically and compensate drought stress in different ways. The presence of age and quadratic mean diameter as covariates in the final synchrony model for P. pinaster reflected the influence of other variables as modulators of growth response to climate. Furthermore, differences in growth synchrony in mixed and monospecific composition suggested the existence of interactions between the two species and some degree of temporal niche complementarity. In mixed stands, P. pinaster exhibited a lower sensitivity to climate than in monospecific composition, whereas P. pinea enhanced its resistance to extreme droughts. These results allowed us to identify the species-specific behavior of P. pinea and P. pinaster to mitigate vulnerability to climate-related extremes.
Sammendrag
Across North America, forests dominated by Quercus rubra L. (northern red oak), a moderately shade-tolerant tree species, are undergoing successional replacement by shade-tolerant competitors. Under closed canopies, Q. rubra seedlings are unable to compete with these shade-tolerant species and do not recruit to upper forest strata. In Europe, natural regeneration of introduced Q. rubra is often successful despite the absence of fire, which promotes regeneration in the native range. Considering that understorey light availability is a major factor affecting recruitment of seedlings, we hypothesized that Q. rubra seedlings are more shade tolerant in the introduced range than in the native range. Morphological traits and biomass allocation patterns of seedlings indicative of shade tolerance were compared for Q. rubra and three co-occurring native species in two closed-canopy forests in the native range (Ontario, Canada) and introduced range (Baden-Württemburg, Germany). In the native range, Q. rubra allocated a greater proportion of biomass to roots, while in the introduced range, growth and allocation patterns favored the development of leaves. Q. rubra seedlings had greater annual increases in height, diameter and biomass in the introduced range. Q. rubra seedlings in the introduced range were also younger; however, they had a mean area per leaf and a total leaf area per seedling that were five times greater than seedlings in the native range. Such differences in morphological traits and allocation patterns support the hypothesis that Q. rubra expresses greater shade tolerance in the introduced range, and that natural regeneration of Q. rubra is not as limited by shade as in the native range. The ability of Q. rubra seedlings to grow faster under closed canopies in Europe may explain the discrepancy in regeneration success of this species in native and introduced ranges. Future research should confirm findings of this study over a greater geographical range in native and introduced ecosystems, and examine the genetic and environmental bases of observed differences in plant traits.
Forfattere
Christel C. Kern Laura S. Kenefic Christian Kuehne Aaron R. Weiskittel Sarah J. Kaschmitter Anthony W. D'Amato Daniel C. Dey John M. Kabrick Brian J. Palik Thomas M. SchulerSammendrag
We compiled data from several independent, long-term silvicultural studies on USDA Forest Service experimental forests across a latitudinal gradient in the northeastern and north-central U.S.A. to evaluate factors influencing aboveground live-tree carbon sequestration and mortality. Data represent five sites with more than 70,000 repeated tree records spanning eight decades, five ecoregions, and a range of stand conditions. We used these data to test the relative influence of factors such as climate, treatment history (uneven-aged or no management), species composition, and stand structural conditions on aboveground live-tree carbon sequestration and mortality in repeatedly measured trees. Relative to no management, we found that uneven-aged management tended to have a positive effect on carbon sequestration at low stocking levels and in areas of favorable climate (expressed as a combination of growing season precipitation and annual growing degree days > 5 ◦C). In addition, losses of carbon from the aboveground live-tree pool due to tree mortality were lower in managed than unmanaged stands. These findings suggest that there may be conditions at which rate of sequestration in living trees is higher in stands managed with uneven-aged silviculture than in unmanaged stands, and that this benefit is greatest where climate is favorable.