Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Etterspørselen etter kjøtt, fjørfe og egg blir som de fleste ikke-varige forbruksgoder bestemt hovedsaklig av utviklingen i priser og inntekter. Når prisen på en kjøttvare går ned i forhold til andre varer som konsumentene ser på som alternativer, vil etterspørselen etter denne kjøttvaren øke. Når konsumentenes inntekter går opp, vil det totale private konsumet gå opp, og dermed vil normalt etterspørselen etter kjøtt, fjørfe og egg stige. I dette prosjektet er to systemer av etterspørselsfunksjoner estimert og koblet sammen. På øverste nivå er etterspørselen etter kjøtt, drikkevarer, andre matvarer samt andre ikke-varige forbruksgoder modellert. På nivået under er etterspørselen etter storfekjøtt, svin, sau/lam og kylling modellert. Egg er modellert for seg selv. Betingede pris- og inntektselastisiteter for de to nivåene er estimert. Så er systemene bundet sammen for å finne de ubetingede elastisitetene man trenger for å lage prognoser. Elastisitetene er kalibrert for å tilpasses salgstallene i den nærmeste fortid. Ut fra de kalibrerte elastisitetene er det konstruert en prognosemodell på tertialnivå som er programmert som en Visual Basic applikasjon i Excel. Prognosemodellen er enkel å bruke. En bruker av modellen må legge inn anslåtte verdier for en del variabler i hvert tertial i prognoseperioden. Disse variablene er engrospriser for de ulike varene, totalt privat konsum, konsumprisindeks, sats for merverdiavgift og innbyggertall samt periodelengde. Programmet henter så opp de ulike variablene i prognoseperioden og lager prognoser eller simuleringer ut fra hvilke varegrupper som har blitt valgt. I utskriften får man også partielle effekter på prognosert kvantum av de ulike variablene. Modellen skal brukes i Landbrukssamvirkets prognoseutvalg. Prognoseutvalget for kjøtt og prognoseutvalget for egg- og fjørfe utarbeider korttidsprognoser for produksjon og salg av storfe, svin, sau/lam, kylling og egg. Disse prognosene blir brukt av Budsjettnemnda for jordbruket i forbindelse med jordbruksforhandlingene, og av Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge i forbindelse med markedsregulering og salgsarbeide. I forbindelse med prognosearbeidet er det også interessant å finne ut i hvilken grad endringer i engrosprisen på ulike varer har gjennomslag i konsumprisene. Dette er også gjort i prosjektet. Resultatene viser at engrosprisene ikke har fullt gjennomslag i konsumprisene. Og for storfe, svin og egg er det dessuten forskjell på hvor sterkt endringen i engrospriser slår gjennom i konsumprisene når endringen er positiv og når den er negativ. For storfe vil en negativ endring i engrosprisen ha større gjennomslag i konsumprisen enn en positiv endring. Dette kan indikere høy konkurranse i detaljistmarkedet for storfe. For svin og egg er det motsatt. For disse varene vil en økning i engrosprisene slå sterkere ut i konsumprisene enn en nedgang i engrosprisene. Dette kan indikere liten konkurranse i detaljistmarkedet for svin og egg. For lam og kylling var det ingen signifikant forskjellig effekt mellom positive og negative endringer i engrosprisene. Ingen av engrosprisene hadde fullt gjennomslag i konsumprisene i samme periode.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
This report explores how equivalence and mutual recognition have been applied by the European Union (EU) in order to facilitate trade. The EU is of particular interest in this area because it has been in the forefront internationally with regard to applying these tools, both in its internal market project and in its external trade relations. The report includes an empirical mapping of EU’s experience with applying equivalence and mutual recognition as trade facilitating tools. The aim here is to increase the understanding of how these tools can be relevant and important in a wider global context, in particular with regard to food trade. Furthermore, based on this experience some of the challenges that countries are faced with when applying these tools are highlighted thus allowing some assessments of the prospects of and difficulties in achieving trade facilitation through these means. Chapter 2 includes an account of some of the regulatory approaches that the EU has pursued in its attempts at realising an internal market, from the adoption of common rules, to mutual recognition and the «Better Regulation» programme included in the Lisbon strategy. Chapter 3 discusses EU’s rules for third-country relations. Furthermore, some of EU’s mutual recognition and equivalence agreements are explored. In addition to these, Chapter 3 includes an account of one-way judgements of equivalence included in EU’s rules for imports of organic food and fishery products. Chapter 4 presents EU’s work and positions on equivalence and mutual recognition in the WTO and the Codex Alimentarius Commission. Chapter 5 includes an assessment of the EU’s experience with mutual recognition and equivalence. Finally, in Chapter 6 some conclusions and final remarks are made. […]
Forfattere
Birger Vennesland Kåre Hobbelstad Torjus Folsland Bolkesjø Sjur Baardsen Jørn Lileng Jørund RolstadSammendrag
I 2005 kom Stortinget med en anmodning til Regjeringen om å legge fram nasjonale strategier for økt avvirkning. Landbruks- og matdepartementet (LMD) signaliserte i budsjettforslaget for 2006 at de ville komme tilbake til Stortinget med en slik strategi i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) fi kk ansvaret med å utarbeide dette kunnskapsdokumentet med innspill fra skognæringen og skogforvaltningen. Institutt for naturforvaltning (INA) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært en sentral bidragsyter i dette prosjektet. […]
Sammendrag
I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand Lien Ola Flaten Audun Korsæth K.D. Schumann J.W. Richardson Ragnar Eltun J. Brian HardakerSammendrag
Målet med denne studien var å jamføre risikoen for økologiske, integrerte og convensjonelle dyrkingssystem. Forsøksdata frå eit dyrkingssystem (1991-1999) på Austlandet vart brukte saman med budsjettal frå gardsbruk. Empirisk fordeling av nettoinntekt for ulike dyrkingssystem vart estimert ved hjelp av ein simuleringsmodell. Resultata syner at det økologiske systemet hadde størst variasjon i nettoinntekt, men med gjeldane tilskotsordningar og meirprisar for økologiske varer vert dette det mest økonomiske alternativet.
Sammendrag
Conventional farmers converting to organics have contributed to most of the rapid expansion of organic farming in recent years. The new organic farmers may differ from their more established colleagues, which may have implications for the development of the organic farming sector and its distinctiveness vis-a-vis conventional production and marketing practices. The aim of this study was to explore Norwegian organic dairy farmers' personal and farm production characteristics, farming goals, conversion motives, and attitudes to organic farming, grouped by year of conversion (three groups). A postal survey was undertaken among organic dairy farmers (n=161). The results show that the newcomers (converted in 2000 or later) were less educated than the early entrants (the so-called 'old guard') who converted in 1995 or earlier. The frequency of activities like vegetable growing and poultry farming among the old guard was high. The late-entry organic herds were fed with more concentrates and had a higher milk production intensity, showed a higher incidence of veterinary treatments and less frequent use of alternative medicine than the herds of the two earlier converting groups. For all groups of farmers, the highest ranked farming goals were sustainable and environment-friendly farming and the production of high-quality food. Late entrants more often mentioned goals related to profit and leisure time. On average, the most frequently mentioned motives for conversion were food quality and professional challenges. The old guard was more strongly motivated by food quality and soil fertility/pollution issues than the others, whereas financial reasons (organic payments included) were relatively more important among the newcomers. All groups held very favorable views about the environmental qualities of organic farming methods, albeit with different strengths of beliefs. Even though trends towards more pragmatic and business-oriented farming were found, the majority of the newcomers were fairly committed.
Forfattere
Gunnlaug Røthe Åse VøllestadSammendrag
Melk er i utgangspunktet fri for sporer. Så lenge den befinner seg i juret, er den helt sporefri. Den direkte overføringa av sporer til melka skjer via skitne jur under melking, men innholdet i fôret er viktigste smittekilde.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag