Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
The Horn of Africa includes Ethiopia, Djibouti, Eritrea, Kenya, Somalia, Sudan and Uganda and is the poorest region on the continent. More than 40 per cent of the population of over 160 million is living in areas prone to extreme food shortages (FAO, 2011). In mid-2011 the world became witness to a widespread food crisis in the Horn of Africa, which has escalated into acute shortages of food notably in the regions of southern Somalia, northern Kenya, southeastern Ethiopia and Djibouti. The U.N. Humanitarian Coordinator for Somalia on July 20 declared that severely reduced food access, acute malnutrition, and high crude mortality rates indicate ongoing famine conditions in the Bakool and lower Shabelle regions in southern Somalia (UN, 2011). USAID estimates that 2.8 million people in southern Somalia and 12.4 million people in Djibouti, Ethiopia, and Kenya require immediate, lifesaving humanitarian assistance (USAID, 2011). Furthermore, more people in Eritrea, Uganda, Sudan and South Sudan are also facing a worrying food situation. The causes of food crisis are both environmental, structural and avoidable factors have taken in a broader spectrum of problems affecting the region. This paper addresses in detail some important causes and aggravating factors of famine in Horn of Africa and recommend possible interventions to tackle food shortage and famine in a sustainable way.
Sammendrag
Dei siste ti åra har det vore ein vesentleg nedgang i talet på storfe både på landsbasis og i fjellbygdene. På landsbasis er nedgangen vel 12 % medan den samla for Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag er knapt 9 % (SSB 2010). Størstedelen av storfekjøtet her i landet vert produsert ved oppfôring av overskotskalvar frå mjølkeproduksjon, men færre mjølkekyr og kalvar har ført til mindre beiteopptak. Med høgare beiteopptak per dyr kan utnyttinga av innmarks- og utmarksareal betrast. Spesielt vil overgang til kastratar i staden for oksar gje større produksjon på beite. Artikkelen jamfører økonomien med oksar og kastratar i fjellbygdene og diskuterer føresetnader for lønsam produksjon av beitebasert kjøt.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Produktiviteten i norsk jordbruk aukar, slik produktiviteten gjer i mange lands jordbruk. Produktivitetsvekst fører til at kostnadene vert mindre per produsert eining, og at produsentane vil produsere meir til ein gitt pris. Gjennom marknadskreftene kan fordelen av produktivitetsframgang bli fordelt mellom grupper i samfunnet. Hovudspørsmålet for denne analysen er: Kven får nytten av produktivitetsframgang i jordbruket? Svaret er at det kjem an på korleis prisdanning og marknadsforholda er. Under rimelege føresetnader er det likevel god grunn til å meine at ein stor del til slutt hamnar hos forbrukarane eller som redusert realverdi på tilskot til jordbruket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein Steine Roar Gudding Olav Reksen Geir Næss Agnar Hegrenes Dag Inge Våge Torger GjefsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The strengthening of administrative powers is comprehensively documented within national governments. This article asks to what extent centre formation also happens within international bureaucracies. Based on a large body of data (N=121) within three international bureaucracies, this study adds two new observations: First, administrative centre formation is primarily observed inside the European Commission and only marginally within other international bureaucracies – such as the OECD and WTO Secretariats. Moreover, within the Commission, centre formation is primarily observed at the administrative centre (the General Secretariat) and only marginally within bureaucratic sub-units. Concomitantly, administrative centre formation, when observed, does not seem to profoundly penetrate and transform international bureaucracies writ large. Second, variation in centre formation both across and within international bureaucracies is associated with two often neglected variables in comparative government literature: (i) first, the accumulation of relevant organisational capacities at the executive centre, and second, the vertical and horizontal specialisation of international bureaucracies.
Sammendrag
NILF gjennomførte i 2011 et mindre oppdrag for Landbruks- og matdepartementet (LMD) der det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur med hensyn til hvor forskningen står når det gjelder befolkningens betalingsvilje for landbrukets produksjon av kollektive goder. Den rapporten som da ble levert, har senere blitt gjennomgått på nytt og publiseres nå som et notat i NILFs egen serie. Landbruket produserer kollektive goder som er verdsatt blant mange utenfor landbruket. Studier av holdninger til landbruk viser at mange setter pris på at det finnes gårdsbruk og landskap preget av landbruksdrift. Det er gjort en del studier internasjonalt og noen studier nasjonalt omkring verdien av landbrukets multifunksjonalitet. Studiene er av ulikt omfang og har hatt ulike metodiske tilnærminger. En prøver som regel å estimere folks betalingsvilje. I landbrukssammenheng er dette som regel definert som hva man er villig til å betale for å opprettholde et landskap eller miljø – altså hindre endring i form av reetablering av skog eller omdisponering til annen bruk. Men det har også vært studier av verdien av å få tilgang til private veier og områder. I Norge har det blitt gjennomført noen empiriske studier av ulike landskapstyper i tilknytning til landbruksdrift på Romerike, i Nord-Herad i Vågå og langs Flåmsbanen i Flåm. I tillegg er det gjort holdningsstudier i forhold til landbruk og støttenivå. Det er også gjort modellbaserte beregninger av optimalt støttenivå til landbruket hvor man har inkorporert betalingsvilje for kulturlandskap fra studier gjort i Sverige. Det er videre gjort forsøk på å sammenligne betydningen av jordbruk i ulike regioner. Gjennomgangen av studiene viser at det ikke finnes én metode for verdsetting av kollektive goder. Metodene som brukes er tilpasset formålet med studien. Alle metodene har sine styrker og svakheter. Resultatene av studiene har sannsynligvis begrenset levetid. De er et uttrykk for verdsetting der og da. Dog tyder noen følgestudier på at resultater kan være relativt konsistente innenfor en ti-års periode. Man kan ikke uten videre bruke verdier funnet i ett område til å si noe om verdien av et gode i et annet. De kollektive godenes kvaliteter og hvem som berøres varierer mye fra sted til sted. Det trengs trolig ganske omfattende følgestudier for å kunne gi generelle resultater som kan forventes å være konsistente i tid og rom. Ettersom det er blitt en større vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle som grunnlag for støtteordninger, særlig i Europa, er det tilsynelatende et stort og økende behov for studier av verdien av landbrukets eksterne effekter og produksjon av kollektive goder. Gjeldende norsk landbrukspolitikk vektlegger sterkt de kollektive godene i sin begrunnelse for en aktiv næringspolitikk overfor landbruket. Siden det er gjort relativt få studier på disse effektene i Norge, vil det trolig være behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet.