Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Considerable knowledge exists about the effect of aluminium (Al) on root vitality, but whether elevated levels of Al affect soil microorganisms is largely unknown. We thus compared soils from Al-treated and control plots of a field experiment with respect to microbial and chemical parameters, as well as root growth and vitality. Soil from a field experiment established in a 50 year old Norway spruce (Picea abies L.) stand where low concentrations of aluminum (0.5 mM AlCl3) had been added weekly or bi-weekly during the growth season for seven years was compared to a control treatment with respect to microbial and chemical parameters, as well as root growth and vitality. Analysis of soil solutions collected using zero tension lysimeters and porous suction cups showed that Al treatment lead to increased concentrations of Al, Ca and Mg and lower pH and [Ca+Mg]/[Al] molar ratio. Corresponding soil analyses showed that soil pH remained unaffected (pH 3.8), that Al increased, while extractable Ca and Mg decreased due to the Al treatment. Root ingrowth into cores placed in the upper 20 cm of the soil during 28 months was not affected by Al additions, neither was the mortality of these roots. The biomass of some taxonomical groups of soil microorganisms in the humus layer, analyzed using specific membrane components (phospholipid fatty acids; PLFAs), was clearly affected by the imposed Al treatment, but less so in the underlying mineral soil. Microbial community structure in the humus layer was also clearly modified by the Al treatment, whereas differences in the mineral horizon were less clear. Shifts in PLFA trans/cis ratios indicative of short term physiological stress were not observed. Yet, aluminium stress was indicated both by changes in community structure and in ratios of single PLFAs for treated/untreated plots. Thus, soil microorganisms were more sensitive indicators of subtle chemical changes in soil than chemical composition and vitality of roots.
2004
Sammendrag
Anaerob behandling av våtorganisk avfall er på vei inn i norsk avfallsbehandling. Anaerob behandling har to sluttprodukter, metan og biorest. Bioresten inneholder organisk materiale og næringsstoffer og har derfor interesse som gjødselvare. Egenskapene til bioresten vil avhenge av råvarer som tilføres prosessen og av hvilke prosesstrinn den går gjennom under og etter anaerob behandling. Det er først og fremst tre produktformer det finnes erfaringer med. Flytende biorest er rik på lett tilgjengelige næringsstoffer og har potensial for bruk som hurtigvirkende gjødsel. Konsentrasjoner av næringsstoffer er høy og har relativt god balanse mellom hovednæringsstoffene. Det kan derfor være aktuelt med årlig gjødsling, uten at dette kommer i konflikt med mengdebegrensninger i gjødselvareforskriften. Flytende biorest tar i stor grad vare på næringsstoffene i avfallet og vil antakelig kunne benyttes som et alternativ til husdyrgjødsel der landbruket ikke har tilgang til dette. På den annen side krever det lagring og transport av store volumer, og både økonomi og avsetningsmuligheter i et slikt alternativ bør utredes videre. Gjennom videre foredling tapes mye av lett tilgjengelig nitrat og kalium. Avvannet og kompostert biorest vurderes derfor som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt. Kompostert biorest vil kunne benyttes som råvare i et dyrkingsmedium hvor den vil kunne fungere som en stabil og forutsigbar råvare. Kompostert biorest har et allsidig bruksområde og kan benyttes både av profesjonelle brukere og hobbydyrkere. Avvannet biorest kan først og fremst benyttes som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt til bruk på landbruket og grøntarealer. Enkelte avvannede biorester kan ha potensiale for bruk i dyrkingsmedier, om det er aktuelt bør man det gjøres en grundig vurdering av biorestens egenskaper i forkant.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ikke egnet. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V sterkt forurenset) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Jordforsk undersøkt forholdene rundt det nedlagte deponiet på Åmodt i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957-1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leirholdige jordmasser. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann. Sigevann fra deponiet slippes ut i Åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Det er ikke påvist noen forverring av vannkvaliteten i Åmodtbekken nedenfor utslippet fra deponiet. Innholdet av næringsstoffer og metaller i utslippet er vurdert som moderat, slik at det ikke vil gi noen vesentlig forverring av vannkvaliteten i bekken. Det er påvist et noe høyt innhold av halogenerte organiske forbindelser (AOX) i utslippet. Det er ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten, og det er etter Jordforsk sin vurdering ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Jordforsk anbefaler at det tas nye prøver for å undersøke innholdet av AOX nærmere, at det ryddes opp i noe "småskrot" omkring deponiområdet, og at en treforsøtning mellom deponiet og bekken suppleres med en varig sikring.