Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel er undersøkt i fire av feltene i det nasjonale Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Tilført mengde fosfor til eng og bygg var til dels betydelig over anbefalt mengde der det ble tilført husdyrgjødsel, mens middel tilførsel var nær anbefalt mengde der kun mineralgjødsel ble tilført. Overdoseringen var størst der det ble brukt fosforrik husdyrgjødsel som grisegjødsel og hønsegjødsel. 94 % av skiftene i Kolstad og 72 % av skiftene i Time som fikk tilført fosforrik husdyrgjødsel ble tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av storfegjødsel ble 40 %, 54 %, 8 % og 11 % av skiftene i henholdsvis Kolstad, Time, Volbu og Naurstad tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av husdyrgjødsel ble fosfortilførslen med mineralgjødsel redusert, men i middel var reduksjonen betydelig mindre enn fosformengden som ble tilført med husdyrgjødsel. Middel fosforbalanse (tilført fosfor - fosfor fjernet med avling) for skifter som ble tilført husdyrgjødsel var positiv. Bare i ett av nedbørfeltene ble det i middel gjødslet med mer nitrogen til eng enn anbefalt. Overdoseringen med nitrogen var størst der det ble brukt husdyrgjødsel. I middel for perioden 2000-06 ble 58 %, 82 %, 88 % og 86 % av husdyrgjødsla spredd i vekstsesongen i henholdsvis Kolstad, Naurstad, Time og Volbu.

Sammendrag

I et stort datamateriale er det påvist at kulturlag i Nedre Langgate 43 i Tønsberg er bra bevart fra ca 1 meter dybde fra overflaten og ned til 4 meter. Dårlige bevaringsforhold er spesielt avdekket i den sørøstlige og nord-vestlige delen av tomten. Kulturlagene i 1,5 m dybde eller lavere ligger godt beskyttet mot nedbrytning, og sterkt reduserende miljøforhold tyder på at oksygen ikke når disse lagene. De beste bevaringsforhold ble funnet i kulturlag under den tidligere kjelleren. Undersøkelsen har vist at jordkjemisk data fra flere borehull vil kunne gi overveiende forståelse over ei tomts innhold av organisk materiale og redokssensitive parametre som påvirker beskyttelse av kulturlag. Geofysisk kartlegging viste nye fordeler ved at målinger utføres uten fysisk inngrep i grunnen og uten å påvirke kulturlagene. Metoden ga opplysninger om tette lag med høyt vanninnhold i kulturlag øst og nord-øst for den tidligere kjelleren og et større område med tørrere, porøse masser i den sør-østlige delen av tomten. Kartleggingen bekrefter resultatene fra jordkjemisk analyse og modellering.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.

Sammendrag

Hvordan kan man kan få et marked for avfallsbasert biorest.