Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Linn SolliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rikard Pedersen Anne Falk Øgaard Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Inga Greipsland Marianne Stenrød Gustav Fystro Svein Selnes Hugh Riley Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenRedaktører
Marit HaukenSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the context of reducing CO2 emissions to the atmosphere, chemical absorption with amines is emerging as the most advanced technology for post-combustion CO2 capture from exhaust gases of fossil fuel power plants. Despite amine solvent recycling during the capture process, degradation products are formed and released into the environment, among them aliphatic nitramines, for which the environmental impact is unknown. In this study, we determined the acute and chronic toxicity of two nitramines identified as important transformation products of amine-based carbon capture, dimethylnitramine and ethanolnitramine, using a multi-trophic suite of bioassays. The results were then used to produce the first environmental risk assessment for the marine ecosystem. In addition, the in vivo genotoxicity of nitramines was studied by adapting the comet assay to cells from experimentally exposed fish. Overall, based on the whole organism bioassays, the toxicity of both nitramines was considered to be low. The most sensitive response to both compounds was found in oysters, and dimethylnitramine was consistently more toxic than ethanolnitramine in all bioassays. The Predicted No Effect Concentrations for dimethylnitramine and ethanolnitramine were 0.08 and 0.18 mg/L, respectively. The genotoxicity assessment revealed contrasting results to the whole organism bioassays, with ethanolnitramine found to be more genotoxic than dimethylnitramine by three orders of magnitude. At the lowest ethanolnitramine concentration (1 mg/L), 84% DNA damage was observed, whereas 100 mg/L dimethylnitramine was required to cause 37% DNA damage. The mechanisms of genotoxicity were also shown to differ between the two compounds, with oxidation of the DNA bases responsible for over 90% of the genotoxicity of dimethylnitramine, whereas DNA strand breaks and alkali-labile sites were responsible for over 90% of the genotoxicity of ethanolnitramine. Fish exposed to > 3 mg/L ethanolnitramine had virtually no DNA left in their red blood cells.
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag