Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helena Aronsson Elly Møller Hansen Ingrid Kaag Thomsen Jian Liu Anne Falk Øgaard Hannu Känkänen Barbro UlenSammendrag
This review summarizes current knowledge from the literature and experimental studies on the role of cover crops (CCs) in reducing nitrogen (N) leaching and phosphorus (P) losses to waters under the marine and humid continental climate conditions of southern Scandinavia and Finland. Field leaching studies from 11 sites indicate that undersown ryegrass (Lolium spp.) CCs are robust, with average N uptake in aboveground CC biomass of 7 to 38 kg N ha−1 (6.2 to 34 lb N ac−1). Use of CCs sown at harvest (e.g., crucifers) is restricted to southern Scandinavia for climate reasons. The mean relative reduction in N leaching reported for all CCs investigated was 43%, but it ranged between 62% increase instead of a reduction after a red clover (Trifolium pratense) CC on a clay soil to a reduction of 85% to 89% with a perennial ryegrass CC on sandy soils in Denmark (36 to 51 kg ha−1 [32 to 46 lb ac−1]). The data indicate that CCs do not substantially reduce total P losses by runoff and leaching. The effects of CCs on total P leaching varied between a relative increase of 86% and a decrease of 43%. Climate conditions involving freezing-thawing during winter increased the risk of losses of dissolved P from CC biomass. CCs have been implemented to varying degrees into agri-environmental programs. They are mandatory in Denmark and subsidized in Norway, Sweden, and Finland. CCs are grown on 8% of arable land in Denmark, 5% in Sweden, 1% in Finland, and 0.5% in Norway, but CC area is now increasing dramatically in Finland due to a new subsidy program. In all countries there is a need, and potential, for increased use of CCs, but there are several constraints, particularly reduced interest among farmers. There is a clear need to identify CC systems and develop implementation strategies for appropriate distribution of CCs on different soils and regions with respect to required reductions in N leaching and P losses. For this, more knowledge is required, especially about the effect of CCs on P losses (e.g., the effect of species with different partitioning between shoot and root biomass and the effects of CC systems with harvesting of biomass). There is also a need to devise balanced solutions for maintaining and increasing the frequency of CCs in crop rotations to exploit the possible benefits of CCs in reducing nutrient losses.
Sammendrag
I denne rapporten legges det fram resultater fra et potte- og et inkuberingsforsøk med ulike fiskeslam varianter (ubehandlet fiskeslam, 4 biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel, 2 tørre fiskeslam produkter). Gjødseleffekten til biorest tilsvarte andelen mineralsk nitrogen tilført med gjødselen, som økte med andelen fiskeslam i prosessen. Tørre fiskeslam produkter viste god nitrogengjødseleffekt, og organisk nitrogen i tørre fiskeslam produkter mineraliserte raskt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helen Ann Hamilton Eva Brod Ola Stedje Hanserud Daniel Beat Müller Helge Brattebø Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henning Horn Lars Tellnes Eva Brod Nicholas Clarke Janka Dibdiakova Kjersti Holt Hanssen Trond Haraldsen Trond Karlsen Kai TovenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.